anniitondel - hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Heija

Da det har kommet en del spørsmål, tenkte jeg å svare på de nå. Jeg håper jeg kan gi godt nok svar på alt og jeg skal være ærlig med dere. Det var gøy å se at dere spurte meg litt spørsmål, da jeg egentlig ikke forventet så mange.

Hvordan har du det om dagen?

Jeg har det helt ok. Ikke supert, men ikke helt forferdelig heller. Jeg har mye hormoner og svingninger som plager meg og er forstyrrende. Jeg hadde et lite følelses utbrudd i går da jeg ble så utrolig sliten av mitt eget dårlige humør. Jeg synes så synd på stakkars Filip som må takle mitt dårlige humør akkurat nå, men han er superflink til å forsikre meg at alt er ok, og han er så forståelsesfull. Men dagene for meg går opp og ned, jeg har dårlige og gode dager, akkurat nå er det mest dårlige eller dager der jeg har dårlig humør.

Hva er det koseligste noen har gjort for deg?

WOW, det må jeg tenke litt på, faktisk har folk gjort mye fantastisk for meg. Ehm, men når jeg og Filip først datet så ble jeg ganske syk. Jeg hadde alvorlig halsbetennelse, besvimte flere ganger og var kjempe dårlig rett og slett. Det var en hendelse da jeg fortsatte bodde hjemme, da jeg skulle ordne meg. Jeg sto og sminket meg inne på badet og Filip ventet på meg på rommet mitt. Jeg besvimte og var liggende en stund. Filip reagerte på at ejg ikke snakket til han mer, og fant meg på gulvet. Han ringte sykebilen og satt med meg til jeg våknet. Jeg våknet i armene hans, og han var så trøstende og så støttende. Heldigvis gikk det bra da, så jeg ble bare hjemme. Men dagen etterpå var vi nede på marinen og jeg besvimte igjen. Vi satt ved steinene på kanten og jeg kjente at nå gikk det svart for meg. Og det fikk jeg sagt før jeg datt bak og Filip rakk å holde i meg før jeg falt helt ned. Han og kompisen hans hjalp meg da og jeg ble hentet av sykebilen og lagt inn på sykehuset. Og Filip satt der ved min side i timevis på gjennom natten og holdt meg i hånden, prøvde å få meg til å ikke fokusere på halsen min som gjorde veldig vondt. Jeg husker at vi snakket om GTA og han fikk meg til å gjøre hoderegning når jeg hadde det mest vondt slik at jeg ikke tenkte på smertene. Filip satt med meg hele tiden, og vi hadde kanskje bare datet i to uker, han kunne ha dratt, han kunne ha bare latt meg være med foreldrene mine. Men han rikket ikke, han ville ikke slippe meg. Og han tok vare på meg etter det, og har tatt vare på meg siden da. Han har gjort så mye godt for meg, og jeg er så heldig.

Hva ser du frem til?

Jeg ser frem til å bli en familie. Jeg ser frem til å møte den lille jenta vår, holde henne, være nær henne og bare se henne. Jeg ser frem til en ny hverdag, selv om det kommer til å bli helt endret. Jeg ser frem til at jeg og Filip skal bli foreldre. Ah det er rart å si, foreldre, men ja det skjer jo. Det er spennende og noe helt nytt og jeg bare gleder meg til alt som kommer til å skje. Å være en familie.

Gleder du deg til babyen kommer?

Ja, jeg gjør virkelig det. Selv om jeg også gruer meg litt, jeg gru-gleder meg. Heheh. Det kommer til å bli godt å ha henne ut, da jeg begynner å bli ganske så sliten, da det er tungt i kroppen og jeg får ikke god nok søvn.

Hva gleder du deg mest til med å bli mamma?

Jeg gleder meg mest til å bli kjent med datteren min. Jeg vet ikke mye om det å være mamma, men jeg vet at det er en helt ny kjærlighet og følelse som kommer med babyen.

Hvor er tskjorta fra?           

Den er fra ASOS. Bare elsker den jeg å!

Var babyen planlagt?

Ja, det var en godt planlagt baby. Jeg og Filip hadde snakket mye om det og at vi var veldig klare for et nytt steg og kapitel. Vi hadde vært sammen i to år før vi bestemte oss for å begynne å snakke om det. Selvfølgelig hadde vi nevnt til hverandre at vi ville ha barn i framtiden osv, men verken jeg eller han ville begynne å stifte familie før vi kjente hverandre godt og visste hvem vi var sammen. Nå kjenner vi hverandre rett gjennom, vel nesten i hvert fall. Og det kjentes naturlig ut, og det er godt at vi skal ha barn sammen.

Har du og kjæresten vært sammen lenge?

Nå har vi vel vært sammen to år og ni måneder ca. Snart tre år nå.

Hva synes du om presset om å være perfekt mor og perfekt gravid?

Jeg synes det er alt for mye press. Sosiale medier er FULL av perfekte bilder av en perfekt hverdag, og perfekt gravidmage og kropp. Det er utrolig hvor perfekt alle absolutt må være, jeg skjønner ikke hvorfor vi bare kan si at nei, i dag er ikke mammalivet eller gravid livet perfekt og supert. Det å virke perfekt hele tiden må være slitsomt, da jeg er sikker på at det ikke er enkelt å ta vare på en eller flere barn, og trene og spise sunt hele tiden og jobbe og blogge og poste på instragram samtidig. Det blir lagt opp til uoppnåelige mål og maler for oss som er nybakte mødre som bare vil vite at det er lov å si at det ikke er alltid en dans på roser.

Ønsker du og typen flere barn?

Ja, det har vi også snakket om og vi ønsker et barn til. Men akkurat nå vil vi først møte lille jenta vår og nyte de første årene med henne. Så vi har det ikke travelt der i hvert fall.

Hva gjør dere for å kose dere og ta vare på hverandre?

Akkurat nå er det veldig mye som skjer og vi har faktisk ikke rukket å være sammen så mye. Filip har nettopp startet i ny jobb, der han trives så godt og han jobber en god del. Men de gangene vi får glemt unna hverdagen litt, prøver vi å bare tenne lys, sette på en film og spise noe godt og kose oss sammen på sofaen eller å se film i sengen. Ellers så kan vi spandere på oss en kinotur eller bare kjøre oss en tur også.

En ting vi alltid gjør i hverdagen er å minne på hverandre at man ikke er glemt selv om det er stress. Ved å gi et kyss når man våkner, gi en god klem, pjuske og bare vise små tegn selv om hverdagen tar på.

Har du hatt mye bekymringer og tanker under graviditeten?

Ja, uff, alt for mye! Har skrevet en god del om det i tidligere innlegg, da jeg har snakket om mine tanker rundt fødsel og redselen min der. Jeg har også vært mye plaget med vonde tanker og dårlige tanker om meg selv og kroppen min under den utviklingen den har gått gjennom så langt.

-Anniken <3

  • 4

    Heija!

    Tenkte jeg skulle ta en liten spørsmålsrunde om det er noe dere lurer på?

    Da er det bare å spørre i vei, så skal jeg komme med svar om en liten stund <3

    -Anniken <3

  • 2

    Heija!

    Tredje trimester for meg går sakte, og det er tungt. Jeg vet jeg kanskje burde sette mer pris på disse ukene og at jeg kommer til å savne å være gravid. Men jeg er sliten. Det er ikke det at jeg ikke nytt å være gravid, men det er mye for meg akkurat nå. Selv om jeg også kjenner på det båndet som er mellom meg og henne. Det er godt og jeg elsker at jeg har henne med meg hele tiden. Jeg elsker hvor godt jeg vet hun har det, og at jeg kommer nok til å føle meg tom når jeg er ferdig. Det er faktisk noe helt unikt og spesielt å bære på et barn, og det er en god følelse. Selv om jeg er sliten nå, er jeg også litt der at jeg vil ikke helt at det skal være over helt enda.  

    Termin: 24.mai. 2018

    Babisen (babygirl TJ): Hun er nå ca 44 cm lang og veier omtrent 2,30 kg. Hun er godt utviklet, da nervesystemet er nesten ferdig utviklet. Hun er veldig livlig i magen til tross for at det har blitt ganske trangt der inne. Men hun har lagt seg ned med hodet og beveger stadig på foter og snur og vrir på seg.

    Kroppen og forandringene: Kroppen er tung, jeg har lagt på meg 9 kg til sammen, noe som ikke er all verden, men jeg vokser like vel normalt. Jeg har smerter i bekken og rygg, da magen er framtung og gjør daglige gjøremål litt mer vanskelig enn før. Jeg har vel merket endringene mest på magen(såklart), med at den har plutselig blitt mye større enn den var tidligere. Jeg gikk fra å være ganske liten til at det ble «poff» , stor! Hehe. Pluss jeg har jo fått en del merker, men jeg prøver å bare tenke mest mulig positivt.  

    Humør og form: Humøret er veldig opp og ned. Jeg blir fort lei meg og nedfor og irritert. Så det er ikke lurt å irritere meg akkurat nå, haha uff. Formen er ok, jeg er mye sliten og føttene verker veldig. Jeg blir veldig varm også, så jeg har begynt å knaske litt is og drikke myeeee vann.

    Cravings: Har egentlig ikke hatt noe spesielt i det siste, da jeg har ikke hatt mye mat lyst. Tror det eneste det er nå som jeg merker, er at jeg har lyst på friske ting, som frukt, tyggis og vann.

    Filip: Han gleder seg mye til at hun er ute, slik at han også kan få bygge bånd med henne. Han er veldig støttende og oppmuntrer meg så mye han klarer, når jeg er vrang og sur. Jeg er svært takknemlig for at han klarer å holde sitt humør i sjakk når jeg er så bleh som jeg er akkurat nå. Men så har jeg sagt at jeg bare er utrolig sliten akkurat nå, så det er ikke lett. Jeg setter utrolig stor pris på hva han gjør for meg nå.

    Fødelstanker: Jeg er litt redd, men og jeg gruer meg veldig. Jeg snakker mye med jordmor om disse tankene, og jeg vil jo ikke være så redd. Men det er en skremmende ting å tenke på, selv om det er mange kvinner som har gjort det før meg.  Skal på samtale hos føden den 24, der jeg håper jeg får meg beskjed og litt mer forståelse om hva som skal foregå.

    Utstyr: Vi har alt, nesten, men ikke alt er satt sammen og montert, men det blir snart. Tenker også på å begynne å pakke fødebaggen så jeg har den klar.

    Følg meg gjerne på instagram: @Annitondel

    -Anniken <3

     

  • 0

    Heija

    Det er nå rundt 6 uker igjen til termin og det er nervepirrende å vente og tenke på fødsel og tiden etterpå. Samme som at jeg og Filip gleder oss veldig til å se jenta vår, holde henne og ha henne i armene våre. Det er ikke like skummelt å tenke på tiden etterpå, nå som vi har mye klart og at jeg vet at vi kommer til å få så mye hjelp. Jeg har jo pratet om mine bekymringer til jordmor og vi har sammen søkt meg og babisen inn til en hjelpegruppe for nye mammaer. Det er mange som søker på dette, så det er ikke sikkert jeg får plass der, men jeg håper. Uansett så vet jeg at jeg får masse hjelp fra familie, helsestasjon og venner.

    Det eneste vi mangler nå er vel egentlig bare bleier og vaskemiddel, ellers så har vi mye på plass. Det er vel bare for henne å komme nå, eller nei, blir litt tidlig. Må vel ruge litt lengere, hehe. Det er bare ventingen nå som virker så lang! Føler jeg har vært gravid ekstremt lenge, og det begynner å bli litt langdrygt akkurat nå. Det blir jo ikke akkurat enklere å være til heller. Kroppen er tung og pusten er tung og alt er ja, tungt. Lille T presser på blæren, lungene og bevegelsene har blitt mer ubehagelige. Søvnen er ikke så god heller, da jeg har mye smerter i bekken og rygg, så hver bevegelse og hver gang jeg snur meg blir smertefull.  AH, jeg gleder meg så utrolig mye til jeg kan ligge uten å ha det vondt.

    Jeg hadde bursdag på lørdag og ble da 23 år. Wææ, synes jeg var 18 for bare liten stund siden. Men men.. Jeg hadde ikke den aller beste dagen da, jeg var sliten og humøret var helt nede. Jeg ville nesten ikke feire eller gjøre noe, da jeg bare følte dagen var forferdelig. Men jeg hadde noen gode øyeblikk da, så den var ikke helt bleh. Dagen ble startet med en vaffel frokost, laget av min kjære. Så var det en stund der jeg var alene, da han var på jobb og vi skulle ikke på middag før i seks-sju tiden. Min storebror var så utrolig snill og god og ville spandere på meg og resten middag ute, for å feire meg og gi meg en god dag. Han kom å hentet oss hjemme hos oss, og ga oss full sjåfør service. Han åpnet bil døren for meg, og vi satt bak i s-klassen hans. Det var bare ren luksus, da han hadde rengjort alt og shinet hele bilen. Hehe, følte meg veldig spesiell da. Middagen skulle vi egentlig spise på Sot på Solsiden, men når vi kom dit, fikk vi en teit beskjed. De hadde stengt kjøkkenet. Så da ble vi plutselig uten spiseplass,men så dro vi heller litt lengere inn i byen på Døgnvill. Der har de altså herlige burgere! AH, det er helt sykt. Der hadde vi verdens hyggeligste servitør som også kom med gratis bursdags kake og is etter vi hadde spist burgeren. Hun hadde sett at jeg åpnet gaver og kom så syngende med en kake litt etterpå. Var utrolig stas og jeg hadde det så fint ute. Etter middagen ble vi kjørt hjem og jeg og filip tente lys og så en film før vi la oss. Alt i alt en grei bursdag, selv om mitt humør ikke var helt på topp. 

    Har forresten laget en offentlig instagram konto for bloggen om dere vil følge meg der: @ANNITONDEL 

    Antrekket for bursdagen min

    -Anniken

     

  • 2

    Heija!

    Jeg har bestemt meg for å blotte det som er vanskeligst for meg å dele, men det er noe jeg trenger å komme meg over. Jeg vil ikke holdes tilbake og være en mindre versjon av meg selv. Som jeg skrev i forrige innlegg er det strekkmerkene mine som får meg til å føle meg veldig dårlig. Følelsen av at jeg forsvinner, at kroppen blir ødelagt er ikke god. Jeg vil ikke ha det sånn og jeg vil ikke måtte skjule meg selv. Hva skal jeg gjøre etter fødselen? Når sommeren kommer og man vil sole seg, ha på minst mulig klær? Jo, da vil ikke jeg måtte sitte i store gensere og lange bukser, mens andre går i lette klær og nyter solen. Det er en kamp i hodet mitt, om hva jeg vil og hva jeg bør føle. Bør jeg være stolt? Stolt over det jeg gjør, at jeg bærer på et nytt menneske, stolt over av å klare det som er noe av det største en kvinne gjør. Jeg vil så gjerne være der. Føle meg så bra og så hærlig av det jeg gjør.

    Sosiale medier er mye av grunnen til at jeg føler meg fæl og stygg som gravid. Instagram er full av perfekte mammaer og perfekte gravide, uten et eneste strekkmerke, arr eller noe som helst. Det får meg til å lure, til å tenke. Hvorfor får jeg alt sammen? Jeg smører meg med olje, krem og er aldri tørr på magen. Hvorfor skal jeg absolutt få disse stripene som kan ødelegge så mye.

    Men nå vil jeg vise, nå vil jeg ikke skjule. Jeg vil vise at ikke alle er den perfekte instagram gravide. Jeg er ekte, jeg er en kvinne, jeg er meg. Selv med strekkmerker.

    -Anniken

  • 0

    Heija

    Som overskriften sier er dette et innlegg om litt av hvert. Jeg har begynt å få strekkmerker, eller vel, har fått en del. Og for meg er det krise. Jeg føler at kroppen min blir tatt i fra meg, og at den forandrer seg alt for mye.  Ja, jeg visste at jeg kom til å vokse og at magen strekker seg og alt det der, men det hjelper ikke. Det hjelper ikke heller å få den frasen "Men du bærer på noe fint, et barn". Selvfølgelig vet jeg det! Jeg er klar over at jeg bærer på et barn, og at det er noe av det mest vidunderlige tingene som finnes, men det hjelper ikke på selvbilde mitt.. Jeg føler at jeg forsvinner, at det ikke mye igjen av meg selv snart. Jeg har begynt å komme tilbake til gamle tanker, da jeg var litt større, da jeg hatet meg selv. Jeg vil ikke tenke slik, jeg vil ikke se på meg selv i speilet å se bare"FEIT". Jeg føler meg ikke bra, og jeg er rett og slett ikke særlig komfertabel med kroppen min for øyeblikket. Det er vanskelig, da jeg ikke kan gjøre noe med det. Jeg kan ikke kontrollere det, jeg kan ikke bare "slanke" meg eller trene hardt for å bli kvitt det. Akkurat nå er jeg hjelpesløs og jeg er nøtt til å bare se på at kroppen min blir tatt over og ødelagt. Dette får meg virkelig ikke til å føle meg bra, stolt eller noe som helst. Jeg vil bare skjule magen, skjule lårene, skjule meg selv rett og slett. Det er tungt å ha det slikt, men jeg tenker jeg ikke er den første som har følt det slikt. Nå så bruker jeg jo en haug med olje og krem på magen, flere ganger om dagen, for å prøve å forhindre at jeg får mange flere. Bio-oil, spenol og kokossmør(body butter), de er virkelig en livredder nå. 

    Hormonene er like ille som de stygge strekkmerkene. Jeg har fått oppleve at det er som å være tenåring igjen. Det er slitsomt, det er hardt og tungt og jeg blir rett og slett lei av meg selv. Lei av at humøret skal hoppe opp og ned så ofte. Lei av å bli irritert fort, lei av å ikke forstå hvordan jeg kan takle de, hvordan jeg kan stoppe de. Hvis det er noen som har noen tips å komme med, så vær så snill å kom med de, jeg er desperat etter å få litt hjelp om hvordan å roe ned svingningene, 

    Over til noe mye mer hyggelig! Påska! Den har jeg tilbringt her i Trondheim, sammen med samboeren og familien. Den ble starten med en byvandring og lunsj med mamma, pappa og storebror. Vi prøvde ut Døgnvill, og ble veldig fornøyd. Burgerne var jo helt utrolig gode, må si jeg ikke har smakt bedre på veldig lenge. Det slo Egon, der vi egentlig hadde tenkt oss. Pluss været har jo bare vært helt herlig her i Trondheim, kunne jo ikke bedt om en bedre påske. Solen har vært opp hver dag, uten en sky på himmelen.Torsdagen, var det den årlige turen ut til bunkersene på Agdenes. Det var virkelig nydelig sol og fint vær, men dessverre var vinden veldig kald og bitende. Så det ble ikke noe langt opphold der, dro heller hjem hos mine foreldre der vi satt i solveggen og koste oss med kvikklunsj, brus og godt selskap. Fredagen ble brukt til avslapping, og en liten kjøretur rundt byneset og litt vask av bil. På lørdagen dro hele familien en tur til Åre, der det var virkelig ikke bare oss som var. Det var stappfullt, over alt! Egentlig ikke så rart når det var mest sannsynlig den eneste dagen butikkene var åpen. Haha, så da fikk vi oppleve mye kø, og folkehav, da de andre skulle handle på systembolaget. Men alt i alt var det en utrolig koselig tur, da vi satt på til mamma og pappa, og hadde mye gøy i bilen. Fikk handlet veeeeldig mye godis og, haha. Nesten litt for mye. Resten av påska var bare avslappning og rolige dager hjemme og i solen.  

    Påska har vært super og jeg har kost meg masse, selv om det ble by påske. Håper alle sammen har hatt en superduper påske , enten på hytta, på reise eller i byen :)

    -Anniken <3

  • 2

    Heija

    Nå er det tredje og siste trimesteret godt igang og tiden går unna. Det er slitsomt, tung og vondt, det skal jeg være ærlig om. Det er virkelig ikke bare glede og lykke akkurat nå. Det er slitsomt på kropp og sinn og jeg kjenner at hormonene er virkelig på topp nivå. De svinger og jeg kan gå fra å være glad til å bli sint på få sekunder. Det skremmer meg litt, da jeg liker ikke å miste kontrollen slik. Men det blir bare enda verre å prøve å holde det inne. Jeg gjorde det en liten stund, prøvde å være blid og posiriv og svært hyggelig. Men jeg kunne ikke være meg selv. Jeg følte jeg ikke "fikk lov" til å ha følelser. Som om jeg bare er en plagsom dott som griner hele tiden. Det er virkelig ikke lett nå. Jeg må få lov til å være lei meg, gråte uten videre, bare få det ut. Det er titusener med hormoner som sirkler rundt i meg nå og det er faktisk ikke mulig noe mer å holde alt inn.
    Ja, som dere kan lese så er ikke alt så bra hele tiden med meg. Det er tungt å være til nå, pluss at jeg skulle virkelig ønske at jeg var på jobb noen ganger i uka. Jeg kjeder meg, og blir så lei av å være hjemme.
    Dette var litt oppdstering om hvordan humøret er i hvertfall, uff..
    Med kroppen er det nå ryggen og fremsiden av bekkenet som gjør vondt. Det er ikke godt å sove, og føler ikke jeg får hvilt mye i det hele tatt om natten. Ryggen er til tider så vondt at jeg blir helt borte, og stille. Jeg går til fysio ukentlig, noe som har hjulpet mye i bekkenet, da det ikke gjør alt for vondt der mer. Nå skal vi fokusere mer på ryggen og fremsiden, og jeg håper det blir litt lettere framover. På fremsiden av bekkenet gjør det vondt når jeg går, står og snur meg om natten. Det er ofte jeg må bruke pusten aktivt for at det ikke skal gjøre alt for vondt.

    Lille go'jenta vår T, hun er svæææært aktiv nå. Jeg tror det begynner å bli trangt til henne, da hun stadig snur og vrir på seg, sparker og spreller. Det er en god følelse å vite at det er godt med liv, men det begynner å bli ubehagelig. Det er nesten hele dagen, med små mellomroms pauser. Det er verst når jeg skal legge meg, og om morgenen. Hun sparker og dytter i begge sidene mine. Noe som ikke funker så bra når de enste gode liggestillingene til meg er å ligge på siden.   Hun begynner jo å bli stor, er snart på 1,5 kg og 37 cm, så det er klart at ting blir trangere i magen.

    Når det gjelder fødselen så begynnee redselen å ta på ganske mye. Jeg gruer meg sånn og føler at jeg er ganske alene. Jeg vet jeg ikke er det, men jeg klarer barebikke få bort den følelsen.. skal til jordmor til uken igjen og da håper jeg å kunne få snakket litt ut om alt aom plager meg rundt dette. Hun er virkelig flink til å få meg til å føle meg bra og ønsket.

    Btw: annet som er nytt , jeg har farget håret rosa💖

  • 3

    Heija!

    Alt for lenge siden sist men inspirasjonen har ikke vært med meg i det siste. Jeg er mye sliten, trøtt og bare rett og slett bleh for tiden. Begynner virkelig å kjenne det på kroppen. Ryggen er værst! Det begynner å bli så tungt foran, da lille jenta vår fortsetter å vokse. Det er ikke like lett å sove, eller værst å FÅ TIL å sovne først, haha. Har jo hatt en doomoo gravid og ammepute med meg nesten hele graviditeten, og den har virkelig reddet meg. Men nå begynner alt å bli litt ukomfertabelt. Egentlig ikke rart med tanke på at magen har jo blitt større. Det er tungt og vondt, det merkes at man nå er inne i tredje og siste trimester. Det er nå man holder på å glede seg til hun er ute og vi kan holde henne. Vi begynner jo å ha alt så og si på plass, har mye klær, seng, en handy vippestol/vugge, stellebord, vogn, stol jah, det meste. Mangler bare litt småting som dyne og sengetrekk, laken og tepper. Ellers er vi godt på vei!

    Vi var på babyshopping i forrige uke med mine foreldre, der de var så snille at de kjøpte mye klær og smekker. Vi var vel ute i ganske mange timer, der vi alle var helt gale og ville ha alt det søte småe vi så. Det er så utrolig mye fint der ute, og så mye søtt! Ahh får jo helt dilla når man går å skal handle litt. Det som vi skulle ha var vel mest bodyer og slikt, sokker osv. Før forrige uke hadde jo vi litt men vi manglet også en god del. Nå begynner vi å nærme oss og forhåpentligvis kan vi snart si oss ferdige, selv om hvis man ser noe super søtt som jeg vil ha tror jeg bare kjøper det uansett,haha.

    Ellers så går dagene litt i ett, er litt lei av å gå hjemme hver dag. Føler at jeg bare blir mer og mer rastløs. Mange sier jeg må nyte tiden, før babyen kommer, men jeg skulle virkelig ønske jeg kunne jobbe. Føler meg litt stengt inne og isolert til tider. Det tar virkelig på humøret og hormonene. Jeg er ofte sliten og kan bli lett småsur og irritert. Av og til får jeg veldig vondt i hodet pga det og det gjør jo ikke alt bedre. Uff bare syter her nå, men det er litt lov føler jeg. Det er tungt å bære fram barn, det er ikke en lett oppgave og kroppen, selv om det er laget for dette, blir sliten. Jeg prøver jo å være så aktiv som jeg kan, gå litt tur, være ute, ikke bare sitte på sofaen. Men blir mye av det å, når formen ikke er på topp.

    Sist uke var vi hos jordmor igjen, da jeg får ganske tett oppfølging pga min psykiske helse. Det å gå dit er som å gå til terapaut eller psykolog. Hun er utrolig dyktig i jobben sin, bryr seg mye og jeg føler at jeg alltid får snakket ut om hva en som plager meg der. Vi begynte nå med å snakke om fødsel og mine tanker rundt det. Noe som jeg er veldig redd for. Jeg kan ikke si at jeg gleder meg akkurat. Jeg er ganske så nervøs og redd. Og noe som ikke hjelper på er jo at det tilbys ikke fødselsforbredende kurs mer, det synes jeg så utrolig dumt. For jeg aner virkelig ikke alt som skjer under en fødsel. Det er som om vi bare blir sendt til eksamen uten å få øvd. Nå må man bare lese seg opp så godt som mulig. Lese bøker, nett og snakke med jordmor. For meg føler jeg ikke det er nok av og til. Føler jeg så gjerne skulle ha blitt fortalt og vist hva jeg skal gjøre. Jeg skjønner jo hovedpoenget, men hvordan er det egentlig å føde? Hvordan skal jeg puste? Hvordan er det på fødeavdelingen? Alt det jeg føler jeg ikke kommer til å få svar på.

    (har ikke tatt så bra bilder i det siste heller, så det blir et selfie bilde idag)

    Jeg kommer ihvertfall til å stille jordmor en haaaauuug med spørsmål fremover. Slik at jeg kan være godt nok forberedt. Jeg kommer snart med et nytt innlegg, en ny graviditetsoppdatering.

    -Anniken <3

  • 0

    Heija!

    Håper alle sammen hadde en super valentinsdag, enten med kjæreste, venner eller bare en kosekveld alene. Jeg personlig synes den dagen legger unødig mye press på par til å være perfekte. Jeg fikk så mange snap, med bilder av lys, perfekt kosemiddag, blomster og kyssing. Ja, greit, jeg og hadde en god dag med samboeren, men jeg trenger ikke å sende mange kyssebilder av meg og han til alle sammen. For meg handler det mer om å bare være med han, kose meg og bruke litt ekstra tid på hverandre.

    Jeg og Filip gikk oss en superkoselig tur i skogen, ved Granåsen.  Der tente vi bål, satte oss i en koselig liten krok for oss selv, spiste pølse og kjeks og sjokolade. Været var ikke helt perfekt, men det var oppholds og vi fikk varmet oss på bålet som vi strevde litt med, haha. Vi hadde tenkt å ta med ved, men vi bestemte oss for å bare bruke det vi fant. Tror vi skinnet nesten alle trærne i nærheten, uff. Men det var veldig koselig og utrolig godt å komme seg ut i naturen litt, få litt frisk luft.  Først hadde vi jo tenkt oss opp mot vassfjellet, ved loddbekken, men så er det jo umulig å parkere og komme seg opp dit. Vi prøvde å kjøre opp den siste bakken, men bilen ville rett og slett ikke. Stoppet halvveis opp og spølet med hjulene og jeg måtte bare rygge meg ned igjen. Etter skuffelsen der så husket vi på Granåsen, der vi hadde gått tur med familien min tidligere i fjor høst. Det er veldig mange fine stier opp der, både til skog og innsjø. Anbefaler virkelig å gå der om du bor i Trondheim! Resten av dagen, gikk til å bare ta det med ro. Jeg blir veldig fort sliten akkurat nå og da er det bare godt å slappe av. Spiste middag og dro ut en liten tur, så ble det hjemme og tenne litt lys, og spise noe godt og se på film. For meg var dagen helt perfekt. Jeg elsker Filip veldig høyt og bare det å ha det godt med han, er den beste gaven jeg kan få.

    I går var det endelig tiden for ny time med jordmor, og det trengte jeg virkelig. Det var mye jeg hadde på hjertet og noe fikk jeg sagt. Hun er veldig flink, og hun bryr seg virkelig om at jeg skal ha det bra. Jeg skal gå til jordmor nå hver andre uke, da jeg har en del historie med psykisk helse og at jeg trenger virkelig å få litt ekstra oppfølging. Dessverre ble det ikke helt nok tid i går til å gå gjennom alt jeg lurte på , men det er godt å vite at det ikke er alt for lenge til neste gang. Pluss jeg kan bare ringe, eller sende mail om det er noe som virkelig plager meg. Det begynner virkelig å ta på med alle hormonene nå og jeg er ikke verdens beste til å håndtere de bra, så å kunne få gått til henne og snakket ut litt, hjelper MYE. Jeg kjenner bare jeg fikk ut litt i går, selv om det ikke var alt for mye, men bare det var ekstremt godt.

    Alt var også helt normalt med babyen, hjerteslagene var fine, veksten er god og det var ikke noe galt med prøvene. Alltid like godt å høre at hun har det bra inne i magen. Jeg har jo begynt å bli mer og mer sulten, så jeg hadde jo lagt på meg litt siden siste veiing. Men jeg har ikke vokst så all verden, men det handler litt om kroppsfasongen min og hva jeg veide før jeg ble gravid osv. Jeg bekymrer meg ikke like mye nå som før, fordi jeg ser jo og merker ganske godt at hun blir større. Spesielt på bekkenet merker jeg det, det stikker og gnisser og gjør mye vondt til tider. Heldigvis får jeg også hjelp til dette på fysioen. Tre måneder til ca, med dette så er det over. Kjenner jeg allerede gleder meg til hun er ute, og jeg kan ha henne i armene mine i stedet. Pluss at det kommer til å bli godt å kunne få bevege seg litt lettere, etter en stund så klart, ikke med en gang etter fødsel. Men jeg må ærlig si at jeg kommer til å kjempe hardt for å få tilbake, eller i hvert fall prøve å få tilbake kroppen og formen.

    -Anniken <3

  • 0

    Heija

    Da er jeg kommet til uke 26 og det er bare ca 3 måneder igjen til lille jenta kommer! Ahhh! Dette går så fort, fortere enn jeg hadde forestilt meg. Det er mye endringer i kroppen, både mage og sinn, hender og føtter. Jenta begynner å bli tyngere og kroppen begynner å kjenne det. Det er blitt mye vondere nå, til ryggen, bekkenet og halebeinet. Jeg har måttet begynt hos fysioterapi på grunn av dette, og for at ting ikke skal bli enda verre. Det som gjør medt vondt er rygg og bekken, det er slitsomt å snu seg på natten og reise seg fra sofaen. Noe som jeg tok så forgjeves, haha. Hver gang jeg snur meg om natten bruker jeg en god del tid. Det stikker på fremsiden av bekkenet og i halebeinet, som slår meg ut av og til. Jeg må snu meg i etapper, slik at ikke alt gjør så vondt med en gang. Heldigvis har jeg en pute jeg sverger til. Doomoo gravid og amme pute! Den er C- formet, slik at både bryst, mage og føtter kan hvile og støtte seg mot den. Og uten den ville ikke natten vært søvnfull i det hele tatt. Den hindrer mye smerte , og lar kroppen få fred, så mye fred den kan få akkurat nå.


    Fysioterapien begynte jeg med først i forrige uke, og det var veldig godt. Det å bare få litt hjelp om hvordan å lindre var betryggende. Jeg fikk noen basic øvelser til hjemmelekse, som jeg skal gjøre minst 3 ganger i uken til neste time. Noen gjorde litt vondt, men jeg skal bare ta det med ro ,bruke tid og "trene" i mitt tempo. Det var svært viktig fikk jeg beskjed om. Jeg må ta hensyn til kroppen og hva den trenger nå, helt til fødsel og en god tid etterpå.

    Babyen er nå over 30 cm og nærmer seg 1 kg ,om ikke der allerede. Hun er VELDIG aktiv. Selvfølgelig elsker hun å sparke og sprelle på natters tid eller akkurat når jeg skal legge meg. Men jeg setter utrolig pris på disse bevegelsene. Det er en av de beste tegnene som er, og at alt er bra.
    Mer som har endret seg er brystene, de er ømme og vel, lekker av og til. Ikke digg, men dette må jeg bli vant til. Hender begynner også å hovne opp av og til. Jeg hadde sykt vondt i håndleddet her om dagen, at jeg måtte surre bandasje rundt der for å støtte opp. Det skjedde helt plutselig, smerten var utholdelig og jeg var ute å kjørte akkurat når dette skjedde. Heldigvis var det ikke lagt til hjemme,men det var litt vanskelig. Jeg håper virkelig ikke jeg får mye slike smerter. Det gjør ting veldig vanskelig, spesielt når man skal kjøre og komme seg plasser.

    Med forbredelser har vi kommet oss ,vel ikke så alt for langt av gårde. Vi mangler en del klær og utstyr. Men jeg føler jeg sliter med å tenke på alt man trenger. Hva MÅ man ha i starten? Hva må vi ha av utstyr? Jeg trenger hjelp, med bare å fått vite hva vi må ha. Føler meg så uvitende og helt "noob" når det gjelder babyutstyr. Haha, flere som har følt det slikt?
    Det beste er vel at vi har satt opp sprinkel sengen, og når den kom opp ble jeg både glad og redd. Det begynner å nærme seg og jeg kjenner at nervene begynner å komme, wææ. Men alt kommer til å gå fint, det har jeg faktisk troen på.

    Nå blir det å dra til jordmor til uken og prate litt der. Så blir det mer trening og kanskje litt mer babyshopping også!

    -Anniken ❤

  • 0

    Heija!

    Alt for lenge siden sist! Jeg har hatt et par harde uker, både i hodet og i kroppen. Jeg har vært sliten av smerter i mage og bekken og alt for mye tanker som tar over. Det er mye som har skjedd, både flere besøk på sykehuset, fysioterapi og mye annet. Jeg hadde bekymringer om lite bevegelse i magen, og at det var noe galt. Det var en ekkel følelse å kjenne på. Jeg begynte en dag å kjenne mindre spark og bevegelser enn det jeg hadde blitt vant til og da begynte også hodet å gå på overtid. Jeg tenkte og grublet og det var virkelig ikke bra for meg. Jeg slet meg ut psykisk ved å over bekymre meg og ikke gå til legen med en gang. Noe jeg bør være flinkere til. Å si fra om når jeg har det vondt og faktisk kjenner at det er noe som ikke stemmer. Og så ringe legen å få det evt sjekket, for tro meg, det hjelper ikke å sitte å være sta! Heldigvis så kom jeg meg over min vranghet og tok meg sammen og ringte til føden. Der ble jeg tatt inn med en gang og jordmor der fikk sjekket om alt var bra. Noe det var,og jeg hadde slitt meg ut forgjeves. Er det noe jeg angrer på så er det dette. Jeg vil bli så mye flinkere til å innse at jeg faktisk er i en sårbar stilling og må tenke på flere enn meg selv. Jeg har faktisk et liv til i meg og jeg har et stort ansvar. Etter dette var det en del andre ting som gjorde ting vanskelig og jeg hadde også smerter som ikke gjorde ting lettere. Men det som skjedde så var at jeg kastet opp blod. Så jeg ringte legen med en gang og fikk komme inn der med en gang. Der ble jeg raskt undersøkt og de lyttet på magen. Jeg ble så sendt på sykehuset for innleggelse og var der i flere timer. Jeg ble poket i og stukket i flere ganger. De stakk etter blod på flere steder på begge armene mine og det var virkelig ikke godt. Det gjorde meg sykt svimmel og ekkel,hadde ikke rukket å få i meg noe mye å spise. Så etter timesvis med venting og stikking fikk jeg dra hjem, uten å vite hva som var galt. Mest sannsynlig bare sår i halsen. Jaja.

    Til noe som er bra så er det at vi har satt opp sprinkel senga, passet perfekt inne på rommet vårt og det var litt godt og litt skremmende. Det begynner virkelig å nærme seg nå!! Wææ, bare 3 og en halv måned igjen ca. Jeg må si jeg gleder meg og gruer meg. Det er mye forandringer som skjer og det er mye som kommer til å endres, men jeg gleder meg også til lille jenta vår er her. Jeg gleder meg utrolig mye til å dulle med henne og ta vare på henne.

    Har de siste ukene også vært en del med familien, gå turer og feire bursdager. Er det noe som løfter humøret så er der de. Jeg elsker å være med de. Uten de vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Vi har vært å matet endene på Øya her i Trondheim og det er bare så gøy! Forrige helg hadde vi med oss et brød og jeg gikk fram til vannkanten og løftet det opp. Vi skulle gå litt videre til der alle endene samles og jeg fikk alle som svømte ved vannkanten til å snu og følge etter meg, haha. Det var utrolig gøy. Alle endene bare snudde når de så brødet og var helt ville når vi ført begynte å mate de. Vi var ned å matet de idag å men var tydelig mette idag. Ikke like engasjerte, hahaha. Men fortsatt såå søte!

    Jeg kommer meg et innlegg ganske snart om litt mer oppdatering om graviditeten og forbredelsene til lille jenta kommer!

    -Anniken <3

  • 0

    Heija

    Ville bare fortelle litt om hvordan helgen min var. Var på min første time hos jordmor på fredag og det var virkelig godt å endelig få snakket om det jeg ville, om det som bekymret meg. Jeg får en tett oppfølgning derfra pga tidligere plager, noe som er helt topp! Det er godt å ha noen som vil høre på hva jeg har å si og betrygge meg litt, enn bare samboer. Greit nok å snakke med han, men det er ikke alltid like lett. Jeg føler jeg bare plagsom som nok en gang er nedfor eller litt lei. Jeg er full av hormoner som tar over, og det er ikke lett å bra å oppfattes som sint og lei og sur hele tiden. Det er faktisk vanskelig, og fælt å ha det slik.
    Men å dra til jordmor var et nytt skritt videre og det betrygger meg å vite at jeg har noen å gå til framover, og at jeg får hjelp og kan begynne å planlegge mer framover. Fødsel, trening, oppfølging osv.
    Selv om jeg ikke fikk spurt om alt jeg ville så følte jeg det var en fin time å begynne med. Jordmor var veldig vennlig, hørte på det jeg sa og var svært forståelsesfull.



    Lørdagen besto av ganske lite, vi merket av ene delen på bilen hang litt så, vi bestemte oss for å ikke kjøre så mye. Litt kjedelig å være inne en hel lørdag, men vi fikk kommet oss ut litt mot kvelden, da vi dro en tur til mine foreldre. Noe som alltid får meg i godt humør. Jeg elsker å snakke med de, pluss jeg føler meg alltid så hjemme når jeg er der. Kanskje ikke rart når det er barndomshjemmet? Vi skulle egentlig bare hente noe å så dra, men endte opp å være der en god stund. Fikk mat og godis, noe som var kjempesnilt. Og jeg koser meg alltid såå mye der, så hjalp veldig med å heve opp den litt triste lørdagen.
    Søndagen var litt mer aktiv, da jeg og filip gikk en koselig liten tur rundt der vi bor. Fikk med oss en nydelig tid av døgnet da solen var akkurat på vei ned og lyset var kjempe fint. Det var ganske kaldt, men det var virkelig godt å komme seg litt ut å bevege på seg. Jeg har ikke vært så alt for flink på å røre meg i graviditeten, noe jeg vil bli mye flinkere på! Så var det kjempe godt å komme inn igjen å ta en varm kopp kakao.


    Jeg hadde litt bekymringer utover dagen på søndag, da jeg i det siste har kjent lite liv i magen. Jeg var blitt vant til relativt mye liv hver dag, og plutselig så stoppet det. Det er ikke et godt tegn i mitt hode, og jeg var veldig nede. Jeg ringte legevakta og fikk beskjed om å drikke noe søtt og legge neg ned. Dette hjalp, da sukkeret fram provoserer bevegelse. Det betrygget meg litt, men jeg har fortsatt kjent lite liv og det bekymrer meg enda.
    Senere på søndagen dro vi, sammen med en kompis av Filip, på bowling 1. Der kjørte de gokart mot hverandre og vi spilte litt bowling etterpå, som jeg vant!! Med to poeng hahaha! Det var kjempekoselig og det var gøy å gjøre noe annet på en søndag enn å bare stirre på tven.



    Jeg har følt meg veldig nede de siste dagene, da det er så mye som bekymrer meg. Det er mye rot i hodet mitt og jeg går konstant å tenker og tenker. På babyen, på meg, på jobb, penger, bil og at jeg ikke har hatt så mye matlyst i det siste. Er det noe uvanlig når man er gravid? Bør jeg ringe legen, med tanke på lite bevegelse og lite matlyst? Jeg håper at ting vil ordne seg, men akkurat nå føler det er så mye som ligger å plager meg.

    Jeg har også fått en pakke fra zalando, men tenker å legge ut innlegg om det senere.

    -Anniken❤

  • 0

    Heija

    Liten oppdatering.
    Siden sist jeg skrev har mine bekymringer senket seg litt. Jeg har ikke vært like paranoid, da jeg har endelig begynt å se forandringer på magen. Den har blitt mye mer rund, og det vises virkelig at det vokser ei lita jente der. Men det var tungt å tenke på, for jeg er jo ikke kjempestor nå heller og jeg trodde at det kanskje kunne være noe galt med henne. Jeg så for meg at kanskje hadde hun ikke vokst normalt, jeg spist for lite og hun ikke hadde fått de næringene og vitaminene hun trenger. Men vi var hos ultralyd igjen nå i går, da vi fikk tilbud å være med å lære studenter , eller de fikk øve seg på ultralyd på meg. Synes det var veldig greit synes jeg, altså man må jo få lært opp morgendagens jordmødre også,pluss vi fikk timen gratis med fler bilder og ekstra tid til å se på lille jenta vår. Bare kjempe stas! Det var fire studenter som tok tur på å gå gjennom en vanlig ultralyd og synes alle var veldig flinke, viste hensyn og var veldig vennlig og spurte ofto om jeg hadde det greit. Jeg har troen på at de kommer til å bli supre nye jordmødre.

    Jeg er snart i uke 24 og jeg føler alt går så utrolig fort unna for øyeblikket. Det kjøpes ting og det planlegges og det skjer mye som jeg ikke helt har klart å hold følge med, hehe. Skal nå til min første time hos jordmor imorgen, og det skal bli spennende. Jeg håper å kunne få fortelle litt om hvordan jeg har hatt det å få litt mer hjelp, spesielt med litt fødselsangst osv. Det er en skummel tid jeg skal inn i og det friker meg ut litt av og til. Jeg er redd for smerten jeg kommer til å ha, redd for om noe vil gå galt, redd for at jeg ikke er sterk nok til å klare fødselen. Jah, ganske mye altså. Men jeg regner med det er normalt å bekymre seg litt som førtegangsfødende.
    Hva er normalt å spørre jordmor egentlig? Er det noen som kan fortelle litt om sin opplevelse og dele litt. Tror det hadde hjulpet meg mye. Føler jeg ikke helt har fått med meg alt jeg vil spørre om. Fint om noen ville dele litt med ei litt forvirret ei,hehe.


    Over til litt annet, har gjort litt mer innkjøp til babisen vår. Vi var så heldige at min mormor ville spandere på oss en ny sprinkelseng og madrass. Det er utrolig snilt og vi setter pris på det. Pluss vi har også fått vogn fra Filips mor, noe som hjelper kjempe mye.
    Vi var på en tur på ikea i går og valgte ut seng med mormor og mamma, da kjøpte vi ei hvit og solid seng som kan justeres. Bunnen kan heves og senkes, noe som er supert da vi kan ha den i flere år ettersom hun vokser. I starten kommer vi til å bruke ene delen fra vognen til å legge henne ned, for hun er jo ikke alt for stor til å begynne med,hehe. Etter å ha plukket ut seng, valgt vi madrass og gikk litt å så på leker og litt mer. Min mor gleder seg veldig til å møte sitt første barnebarn, tror hun synes det er veldig stas. Samme med min mormor, hun blir jo oldemor og det må jo være veldig spesielt. Tror begge kommer å skjemme bort jenta vår. Akkurat som besteforeldre skal egentlig.


    (bilde lånt fra ikea)


    Det ble jo en liten tur på City Lade etter Ikea, der vi dro innom Barnas hus. Mye der koster veldig mye og det er litt grunnen til at vi ikke har kjøpt mye i butikk. Jeg er stadig innom Jollyroom da jeg synes de har veldig mye fint. Pluss nå har de hatt januarsalg og mye til opptil 70% rabatt. Jeg skal kjøpe litt når lønnen kommer inn. Jeg føler jeg ikke har fått kjøpt så mye selv og jeg er litt lei meg for det. Det er jo greit at foreldre osv kjøper de store tingene, men de små synes jeg virkelig at vi som venter barnet kan få lov til å kjøpe. Det har jeg tross alt gledet meg til, å kjøpe inn vippestol, babygym, leker, utstyr osv. Uansett om det blir kjøpt for meg kommer jeg til å kjøpe det jeg vil ha uansett. Jeg må få lov til å kjøpe inn til min egen datter.Vi gikk også innom Polarn O. Pyret, og der kjøpte vi en liten genser som jeg og Filip har sett på siden før jeg i det hele tatt ble gravid. Den er bare suuuuuper søt! Har ei søt lita bie på fronten. Elsker den! Inne på HM hadde de også salg som vi jeg og mamma ble helt gal i. Vi så utrolig mye fint og søtt og vi så for oss allerede neste jul og til sommern. De hadde bare verdens søteste kjole, og en super fluffy bolero til å ha over. Ååååh! Jeg gleder meg sånn til å kjøpe masse søte små kjoler!
    Mormor kjøpte en liten heldress som er myk og god, en skikkelig kosedress. Det er en Ole Brum dress og bare helt herlig!



    -Anniken❤

  • 0

    heija!

    Jeg hadde en liten periode i uken her da jeg var veldig redd. Redd for at alt var galt. Jeg vet ikke hvorfor alle disse tankene kommer, men av og til bare tar de over. Det jeg friket over var at jeg synes jeg var så liten. At magen min ikke er så stor som jeg hadde sett for meg at det skulle være nå. Jeg mener,jeg er jo over halvveis og jeg hadde håpet på å se litt mer forandring. Dessverre har jeg sett på andre gravide,på sosiale medier og sammenlignet med de. Noe som er et av de dummeste tingene man kan gjøre. Jeg har ikke godt av det ihvertfall. Jeg har ikke godt av noe av det som står på sosiale medier og nettet. Ahh jeg som var så flink å holdt meg unna disse tingene.
    Så jeg var i smålig panikk en liten stund. Er det noe galt? Har babyen det bra? Hvorfor er ikke jeg så stor som andre?
    Men etter å ha snakket med samboer og min mamma, har jeg roet meg ned. Vi skal til legen på onsdag og jeg er ikke like nervøs som jeg var for litt siden.

    Jeg har aldri vært den største personen og har egentlig aldri veid veldig veldig mye. Når jeg fikk snakket om det som bekymret meg, magen alt for liten osv, så er det nok en god forklaring på det. Jeg er tross alt førstefødende og en liten person. Jeg er kort btw, så dere vet det haha. Men uansett, jeg vet at alt bare var mye tull ball jeg hadde laget meg i hodet. Det er ikke alle som vokser og blir kjempe store når de er gravide. Folk er jo tross alt forskjellige og man skal ikke sammenligne seg med andre hele tiden. Kanskje vil jeg vokse ekstremt mye framover og tenke tilbake på denne tide da jeg var liten og ønske jeg var sånn. Hahah, det sies det er veldig tungt på slutten, med all den vekten mot rygg og ben og bekken. Så det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til, men jeg ser frem til å vite og se at jenta vår utvikler seg.

    Noe annet som plager meg er litt det presset om å være den "perfekte gravide". Følge masse mammablogger, mamma grupper på facebook. Være med en haug med andre gravide. Det er som om jeg MÅ være med bare gravide, fordi de vet hva jeg går gjennom. Joda, greit nok det, men kommer ikke til å snu hele livet mitt rundt bare pga det. Kan jeg ikke være med de vennene jeg har? Må jeg virkelig sosialisere meg med en masse folk jeg kanskje ikke har mye til felles med, unntatt graviditeten. Jeg er en sjenert og introvert person, det er faktisk ikke så alt for lett for meg å bli kjent. Jeg føler at jeg er bare i veien, at jeg plagsom. Det er ingen god følelse men sånn er jeg bare. Og det er vanskelig å forandre seg, pluss jeg vil ikke bare forandre meg helt om bare fordi jeg er gravid og må henge med alle vordrene mødre. Uff jeg må høres virkelig fæl ut, å si sånt. Men jeg er kjempe redd, det er så mye som skjer og jeg vil virkelig ikke presse meg selv noe mer enn det jeg trenger.

    Kommer til å legge ut litt mer innkjøp osv de neste dagene🎀

    -Anniken ❤

  • 0

    Heija

    Beklager for at jeg har vært litt stille et par dager nå,men jeg har hatt veldig vondt i hofta og bekkenet og det har vært veldig slitsomt. Det har vært noen tunge dager og jeg har virkelig ikke hatt noen inspisrasjon til å skrive mye dessverre. Jeg har måttet lytte til kroppen og tatt det veldig med ro. Jeg skulle jo egentlig jobbe i uken her å,men må ha stått over alt. Det fortviler meg da jeg vil så gjerne dra på jobb. Det er virkelig ikke gøy å sitte hjemme hele tiden. Føler meg litt innestengt til tider og det blir kjedelige dager. Jeg og Filip prøver jo å gjøre det beste ut av dagene, være litt ute, få dagen til å gå, men av og til går de sakte. Spesielt nå når jeg har fått så vondt som jeg har. Når jeg går er det smertefullt, og jeg prøver å ignorere de og ha det bra. Men jeg har ikke alltid det.
    På tirsdag presterte jeg å falle i trappen ned til inngangsdøren. Den var tykk med is og jeg datt rett på rumpa. Det var virkelig ikke godt. Filip måtte bære meg inn til sofaen , legge puter rundt meg å trøste meg. Jeg fikk slike sterke smerter at det kjentes ut som jeg skulle besvime en stund. Jeg ble svimmel, og helt sliten. Siden da har jeg hatt problemer med å gå og hatt veldig vondt. Men jeg klarer å gå, bare jeg må bruke en evighet for å flytte på meg.


    Bekkensmerter er ikke en ting å kødde med. Det har jeg merket. Det er en av de verste tingene som kommer med graviditeten, er jeg sikker på. Ihvertfall en av de verste. Og det er ikke alt for mye man kan gjøre med det heller. Lindring kan man, men ikke alt fungerer i lengden. Men råd jeg har fått er ; ved sterke smerter og for rask lindring, bruk noe kaldt. Som is eller en kald klut mot stedet. Lett massasje i 20 min. Varmt vann og trening i basseng skal være veldig bra. Hvis ikke mye av kjerringrådene demper smertene, anbefales man til fysioterapeut.
    Jeg har ikke vært til fysio enda, vet ikke om jeg skal det. Det er en vurdering jeg vil ta ettersom hvor vondt jeg har det framover. Jeg ser an om hvile og kjerringråd for nå.

    Jeg beklager for at innlegget bare handlet om mine smerter,men jeg har virkelig ikke mer å fortelle om akkurat nå.

    -Anniken❤

  • 4

    Heija!

    En liten oppdatering er vel på tide med nå!
    Jeg er i uke 22 og er over halvveis i graviditeten. Det begynner virkelig å gå opp at jeg faktisk er gravid. Kroppen forandres mer for hver dag som går og jenta vår vokser mer og mer. Det er en virkelig spennende tid nå, da det sies at det er nå babyen vil bare vokse mer for hver uke som går. Det er også skremmende da mye jeg ikke føler er på stell enda. Men jeg håper jeg får roet nervene når jeg får første møte med jordmor endelig. Jeg har ikke fått møte jordmor tidligere som det kanskje er mer vanlig å gjøre, pga av at jeg fikk beskjed om at jeg kunne gå til legen. Jeg forstår nå at det må en jordmor til stede, som kan dette rett gjennom og kan hjelpe meg med mine ønsker. Jeg er ganske bestemt om hva jeg vil. Fødsel på sykehus, der jeg blir tatt vare på. Blir ingen hjemme fødsel her nei! Og jeg skal ikke føde naturlig. Mener altså uten medisiner og bedøvelser,er veldig redd for smerte selv og vil ha en positiv opplevelse på føden. Noe som mange har synes vært artig å slenge dumme kommentarer mot. "Hvorfor ikke oppleve naturlig fødsel?" " Det som er så vakkert og sterkt. Man får ikke samme opplevelsen". Vel, det er mitt valg og jeg vil ikke sette meg gjennom mer smerte enn nødvendig føler jeg. Om jeg vil ha medisiner og føde på sykehus, så må jeg få lov til det uten å høre at jeg er en dårlig mor og dårlig kvinne. Det er utrolig hvor dømmende noen kan være ang dette. Føler det blir så dumt, fordi hver person er forskjellig!



    Håper jeg også skal få gå på fødelsforbredende kurs snart å. Jeg aner ikke hva som egentlig venter meg når jeg skal føde. Eller jeg vet jo hva som skal skje men det er mye mer jeg må vite, som jeg føler jeg bare har lest litt om enda. Jeg kan nesten ikke skrive mye om det, blir bare så bekymret i hodet mitt. Jeg bare krysser fingrene for mer hjelp snart.



    Når det kommer til helsa og formen så er den litt bedre men jeg begynt å få mye smerter i hofte, rygg og bekken. Spesielt om nattes tid, da jeg må ligge på sidene og jeg ikke har fått skaffet pute enda så er det ekstremt vondt til tider. Det er en skytende og utrolig sterk smerte fra høyre siden og ned. Noen ganger har jeg så vondt at jeg ikke får til å si noe. Jeg er flink til å holde smertene inne, så jeg har vel hatt mer vondt enn de rundt meg vet. Men bortsett fra det er det bare trøtthet og utmattelse som har vært problematisk. Jeg blir så sliten av nesten ingenting. Det er litt bekymrende men jeg prøver så mitt aller beste å være aktiv og oppegående. Jeg har ikke hatt mye kvalme og slik ubehagelighet og jeg ganske glad for det, men jeg har likevel følt at mye har vært tungt.
    Det som hjelper å kjenne for utrolig aktiv lille jenta vår er. Åhh det er bare så herlig! Jeg elsker den følelsen da hun rører på seg, kanskje sparker meg. Jeg skvetter ganske ofte da , haha , men jeg er så sjeleglad for at hun er så aktiv som hun er. De sier det er en av de beste tegnene på at alt er fint. Så jeg venter spent på neste spark 😊
    Mer vi har gjort til å forberede oss er å skaffe litt mer klær og utstyr. Vi har kjøpt det siste brukt, som er bra for oss. Da vi trenger å se etter kupp, for å kunne spare litt penger på enkelte ting. Da det er dyrt å kjøpe alt nytt. Noe må man selvfølgelig kjøpe nytt men noe er helt fint å kjøpe brukt. Synes det bare er greit 😊

    Noe mer nytt er at vi endelig ble kvitt gamle bilen vår så nå er det endelig på tide å få en god bil igjen😁

    -Anniken ❤

  • 0

    Heija!

    Jeg er ofte sliten og slått ut av graviditeten og det er nå jeg har merket at det har vært godt å ta vare på seg selv litt ekstra enn det jeg har gjort før. Jeg var ikke så flink til å sette pris på meg selv før og det kjenner det på kroppen at det er virkelig på tide å ta litt ekstra vare på seg selv. Graviditeten gjør meg veldig trøtt og sliten og noen ganger er jeg bare helt utslått. Det er dager da jeg tenker at jeg bare vil ligge i senga å krølle meg under dyna. Om natten er det heller ikke helt enkelt å sove godt, da magen har begynt å bli tung. Jeg kan ikke ligge på ryggen pga livmoren som vokser og presser på, som gjør meg bare dårlig og svimmel. Litt dumt da jeg liker så å ligge på ryggen,haha. Men sånn er det bare, jeg kan ikke utsette meg og jenta vår for det.

    Jeg har mye gode masker fra the Body Shop. Jeg bruker som regel bare sminke og hudpleie fra The Body Shop, da det meste behandler huden min godt. Jeg har tidligere brukt mye som har gitt meg dårlig hud, mye kviser og rødhet og utrolig tørr hud. Jeg byttet til en foundation fra The Body Shop for en stund siden, da jeg slet så mye med arr fra gamle kviser og mye tørrhet. Men så byttet jeg ut nesten alt og mye har blitt utrolig mye bedre! Maskene jeg har brukt i det siste er laget av natur stoffer, uten parfyme og urene stoffer som gjør at huden min reagerer. De er avslappende, og gjør huden myk og ren. Elsker de utrolig godt, og er noe jeg bruker tre-fire gang i uken. Ikke alt for lenge, for de er sterke, men nok til at jeg blir avslappet og kan ta det med ro.

    Etter behandling med maskene, vasker jeg ansiktet med en varm klut og skyller bort restene. Jeg bruker et serum fra en serie som heter Tea Tree, som bare består av naturlige stoffer. Det lukter ikke alltid så godt men den er utrolig fin å bruke. Den renser dypt i porene og gir en følelse av at man bare er helt ren. Etter dette tar jeg på en fuktighetskrem, den er utrolig lett og myk og perfekt for min hud.

    Når litt pampering er ferdig, blir det som regel å tulle seg under et teppe med kakao og se på netflix med samboeren <3

    -Anniken <3

  • 0

    Heija❤

    Jeg har nettopp kommet inn i uke 22 og jeg må begynne å finne meg noen klær som passer den voksende magen min. Det har vært vondt i det siste å bruke de gamle buksene mine. Det strammer så mye rundt magen at det er ekstremt ubehagelig. Jeg har jo utsatt å kjøpe meg nye bukser fordi at jeg hadde sett for meg at jeg måtte kjøpe meg dyre gravid/mamma bukser. Men det er ikke mulig. Det er så dyrt! Det er litt skammelig, med tanke på at det er noe vi må kjøpe, noe vi trenger. Akkurat som bind,tamponger og hygiene produkter. Det er noe vi som kvinner MÅ gjennom, selv om du må selvfølgelig ikke ha barn om du ikke vil. Men det er mange, MANGE, som velger å ha barn. Og jeg synes tilbudene skulle vært litt bedre. Hvertfall burde klær og nødvendigheter være billigere.



    Jeg har sett nesten over alt, både HM, Cubus, kappahl, zalando, ellos, jah det som er og det er ikke mulig å finne en bukse til en rimelig pris. Jeg skjønner at kanskje ikke 399 ,- er så dyrt , men som regel trenger man mer enn et par. Og da er man plutselig opp i tusenlappen. Jeg vil helst ikke bruke flere tusen på dette. Jeg har jo ikke planer å bruke dette når babyen er født. Kanskje litt rett etter men en stund etter så vil jeg ikke ha gravid mage mer og jeg vil ty til de "vanlige" klærne igjen.
    Heldigvis har jeg funnet ut, etter min frustrasjon og naivenhet, at jeg ikke trenger disse dyre klærne. Jeg kan lik så godt finne meg store klær, til ordentlige priser. Bukser med store strikk og behagelig stoff er det jeg kommer til å holde utkikk etter. Har allerde fått kjøpt inn noe. Noe som er litt løst nå, men som kan funke framover. Og jeg er positiv til dette. Det finnes mye fint der ute som ikke er trange jeans, så jeg tror nok jeg kommer til å klare meg fint. Dessuten er det bare å dyppe seg ned i januarsalgene som foregår og man kan finne mye kupp.

    I går var fikk jeg shoppet inn to nye bukser. En fra HM og en fra Cubus, begge i stretchy mykt stoff med strikk og knyting. Synes det har blitt så viktig med komfort, da gravidmagen kommer til å bringe mye ukomfortable tider og da trenger jeg ikke at klærne sitter feil. Begge av buksene jeg kjøpte er i mørke farger da jeg har en lite kompleks for hvor stor jeg er. Synes det er godt å ha noe som virker slimmende på kroppen. Kall meg dum, men det hjelper på selvtilliten. Den fra HM, er en type harem/jogge bukse i et tynnere stoff som er lett å ha på. Trives godt i den og kostet ikke all verden. Den fra Cubus var litt tykkere, satt litt strammere i lårene, men har et behagelig strikk i midjen som gjør den lett å bevege seg i. Pluss begge har mye plass til en voksende mage.


    Tenker å få kjøpt meg noen tykke strømpebukser og noen basic kjoler framover, for å kunne variere litt og føle meg bra. Strever litt med selvbilde etter som jeg blir større og større. Føler meg nesten bare litt klumpete, men håper dette endrer seg. Derfor jeg vil prøve å ta godt vare på meg selv framover❤

    En liten oppdatering om formen ; hadde sterke smerter i går. Bekken og hofte gjorde utrolig vondt. Jeg var svimmel, skjelven og helt ute en stund. Jeg våknet med en bølge av smerte som gjorde at jeg nesten ikke klarte å stå, og jeg måtte bli kledd på av samboeren. Han satte meg ned på senga med massasje puten han ga meg til jul og fikk myknet opp litt av smertene. Men det var veldig ille, jeg har ikke kjent sånn smerte før og det gjør meg nervøs av og til. Jeg tenker på fødselen og hvor vanskelig det kommer til æ bli når jeg blir bare slått ut av slike smerter. De er nok sikkert ikke i nærheten av det fødsel vil bringe av smerter. Uff er nok ikke bra å tenke sånn, men det bare skjer av og til. Jeg håper å kunne få snakket med en jordmor snart å få planlagt litt nærmere, føler jeg snart går tom for tid.

    Det var litt tanker for idag, vil gjerne høre litt hva dere synes. Kommenter gjerne!

    -Anniken ❤

  • 1

    Heija og GODT NYTT ÅR alle sammen!

    Jeg håper alle sammen hadde ei super feiring i går og nå ligger flat ute på sofaen, klar for et nytt år! Det gjør jeg i hvert fall, selv om jeg vet at det er mye som venter meg i løpet av 2018. Mye jeg gleder meg til, og noe jeg gruer meg litt til. Men uansett så kommer dette året til å bli en helt ny forandring i livet mitt. Lille gojenta vår kommer til våren og det kommer til å bli en fantastisk reise med henne. Vi gleder oss så til å møte henne!

    Selv om en helt ny baby vil jo bety at mye vil forandre seg. Mye av det vi gjør nå, kan vi ikke gjøre. Vi må nok tilpasse oss den nye sjefen i huset utover høsten, hehe. Men det gjør meg ikke så bekymret som jeg trodde. Ja, jeg får ikke den samme friheten som før og jeg har noen som er veldig avhengig av meg, men jeg tror at jeg og samboeren min kommer til å klare dette så bra. Vi er et godt team, selv om man blir litt irriterte av og til, så i bunn er vi supre sammen. Og dette er vi klare for. Vi snakket så mye om det når vi begynte å prøve, at vi ville starte en familie sammen. Det må jeg si, at den følelsen av å kunne skape nytt liv, en datter, det er det herligste som finnes. Jeg elsker han høyt og det å kunne bære vårt barn er rett og slett magisk. Litt klissete kanskje, men det er bare sånn jeg føler det. Kjærlighet altså!

    Ser tilbake på 2017 og jeg vet jeg har hatt et godt år, selv med litt vanskeligheter her og der, men ikke noe stort. Det har vært fylt med mye tid sammen med familie, kjæreste og kos. Jeg husker starten av året var tøff, da det hadde skjedd mye til forrige jul som ikke var hyggelig, men vi kom oss gjennom det og gikk videre. Så ble det mye lykke for meg da jeg fikk begynne å jobbe der jeg jobber nå. Med verdens beste sjef, som er forståelsesfull. Jeg føler jeg tilhører der, mer enn noen andre plasser jeg har jobbet tidligere. Har dessverre vært gjennom en del vonde jobber, med dårlige folk og daglig ledere, så det var helt himmelsk å få komme dit. Nå jobber jeg ikke så mye, pga. dårlig rygg og bekken. Men jeg vet jeg har en plass som setter pris på ansatte. Som gjør det supert å gå på jobb de dagene jeg kan nå. Mot sommeren, som er uten tvil den best tiden på året, ble det mye jobbing faktisk. Men også tid til mye kos. Grilling med familien, tradisjons tur til Alvdal med hele gjengen og så en kjæreste tur til Tusenfryd. Jeg og Filip kjørte ned til tusenfryd og overnattet i en fantastisk leilighet etter noe om og men. Jeg hadde bestilt rom på en super koselig hyttepark (det var det jeg trodde), men viste seg å være et crappy nedslitt rom på et skittent og ekkelt hotell som var koblet med hytteparken som lå på andre siden av veien. Det var nedtur som bare det, så vi måtte bare si at dette var ikke som forventet og vi fikk så en 50 kvadrats leilighet i stedet, som lå midt i hytteparken. Med panorama utsikt og hele pakka! Turen ble reddet! Da var det bare å komme seg til Tusenfryd, som filip aldri hadde vært. Der ble vi så fra morgen til kveld, hele åpningstiden. Det var en herlig tur. Mot høsten fant vi så ut at jeg var gravid og da ble babylykken stor. Det var mye opp og ned, mye redsel, men vi er nå i lykkerus over den lille godjenta vår.

    Det har vært et supert år og nå er det bare å glede seg til nye utfordringer og gleder i 2018. Jeg har tenkt litt på det med nyttårsforsetter, og jeg har ikke mange egentlig. Føler jeg har en del på stell, noe som må fikses. Men mine er så; Mer tid til å gjøre det som gjør meg glad og glede andre. Jeg har en tendens til å være negativ av og til og det skal endres! Har dere noen forsetter? 😊

    Nyttårsfeiringen vår ble ikke en stor fest med mye drikking og slikt i år, det ble tilbragt hos min mamma og pappa, der pappa hadde laget nydelig kalkun middag. Så herlig! Kvelden gikk så ganske rolig for seg, med litt spilling av Politisk Ukorrekt og Speak out. Hahaha, de er noen av de morsomste spillene jeg har spilt. Spesielt i min familie, der vi alle er ganske rare og tar ikke hverandre så veldig på alvor. Det ble jo også litt fyring av fyrverkeri i år, da min bror hadde kjøpt noen bokser. Det er noe med det drønnet av fyrverkeriet som jeg bare digger, haha. Etter å ha spilt litt mer og sett en god film og spist mye godt, var det å kjøre opp til NTNU og se på fyrverkeriet på festningen. Det var dessverre litt skuffende i år, men det var en grunn til det. Tydeligvis hadde en løs hund klart å springe inn ved oppskytingen av det og forsinket alt. Jeg synes det var rart at det ikke varte lenge. Men men hva skal man gjøre. Hadde en super feiring uansett og er glad for å velkomme et nytt år!

    Nå blir resten av dagen brukt til å gjøre absolutt ingenting, haha!

    -Anniken <3

  • 0

    God romjul alle sammen!

    De siste dagene har blitt brukt til å begynne med innkjøp av det vi trenger når lille jenta vår kommer. Det er ikke akkurat stress nå, men jeg har fått en del panikk over meg. Som om jeg ikke en gang vet hva jeg skal ha noe lenger. Det er ikke en god følelse og jeg trenger ikke å høre den klassiske «alle nybakte foreldre føler det sånn». Jo, greit, det tror jeg på, men det får meg ikke til å bli noe bedre akkurat nå. Er jeg egentlig klar? Jeg kan ikke noe mye om det å ta vare på et barn, jeg kan ikke å skifte bleie, pleie og vaske en baby, og mate og amme og alt som kommer med. Jeg har jo prøvd å lest meg opp litt, men jo mer jeg leser jo mer panikk får jeg. Og jeg føler jeg kommer til å være så alene? At det er bare jeg som må mate og pleie og skifte og kle på babyen. Fordi det er jo morens jobb? jeg må vite alt. JEG må lese meg opp, JEG må gjøre ditt, JEG må gjøre datt. Ikke pappaen, nei han skal bare leke og si hvor søt babyen er?AHHH, det er sånn jeg føler meg nå. Bare håpløs og helt alene. Det gjør meg redd. For jeg klarer ikke dette for meg selv.

     

    Men fra min forskrekkelige bekymringer til noe mer hyggelig og det jeg egentlig ville dele med dere. Babyshoppingen! Yey! Som jeg nevnte har vi vært å kjøpt litt sånn basic ting vi trenger, som kluter, trekk til stellebord, pysjer og bodyer. Det er så mye fint der ute og mye kommer i pakker. Det er perfekt for babyshoppingen. Da det skal vel sies at man trenger en del av alt, hehe. Så mye som en baby griser til litt, her og der. Vi fikk gavekort i julegave, på ikea, der de har myyee smart. Vi kjøpte flere ti pakker med kluter for babisen, trekk, smekker og nattposer. Vi vet at smekker trenger hun ikke hele tiden med en gang, men det er alltid kjekt å ha kjøpt inn slik man slipper å springe rundt når man står i det.

    Det er ganske gøy å gå å se på klær til lillejenta vår, det må jeg si er det jeg liker best. Det er så utrolig mye søtt og fint der ute. Senest i dag var vi en tur innom babyshop og cubus. På babyshop har de mye fine kvalitetsklær som er slitesterke og god. Det er plassen man bør gå hvis man vil ha god ull og kvalitet, men så er prisene noe høyere enn «vanlige» butikker. Jeg foretrekker å se på «billig» butikkene først, slik som HM, Cubus, Kappahl osv. Fordi de har store mengder med pakker med flere bodyer, pysjer og gode tilbud som gjør at man får kjøpt litt mer. Jeg vet at noe ikke er i samme kvalitet, men den er ikke dårlig heller. Jeg kommer nok til å bare kjøpe det jeg føler er bra. Jeg skal stole på min egen dømmekraft.

    -Anniken <3

  • 1

    Heija og fortsatt god jul!

    Håper alle sammen har hatt ei fantastisk fin jul og koset seg med god mat og gode folk! Jeg har ihvertfall det. Jeg har storkoset meg så mye og jeg vil så gjerne at disse dagene skal gå litt saktere, føler de går fra meg. Jeg synes det var bare i går jeg og Filip dro til mine foreldre på lillejuleaften. Ahh, nei det går bare alt for fort når man har det gøy.
    I min familie er det en tradisjon å komme på julegrøt med mandel på lillejuleaften. Det kickstarter julen litt, selv om det føles ut som det har vært jul siden desember begynte , hehe. Jeg vant dessverre ikke mandelen i år heller, men det går bra, gaven til vinnern blir som regel delt da det er alltid noe julegodis. Det med julegrøten har faktisk ikke vært en lang tradisjon hos oss, men tror det faktisk var jeg som sa at vi burde begynne med det. Tror jeg bare savnet litt julegrøt, som btw eeer så godt!

    (Store pakkehaugen vår)


    Til jul bruker vi å være hos mine foreldre en god stund å bare kose oss og spise god mat og myeee godis ( twist er en stor favoritt). Vi dro hjem idag, men skal dit imorgen igjen en tur å se en julefilm vi bruker å få med oss. Siden lillejuleaften har vi sovet over i gjesterommet som var jenterommet mitt. Det er ikke verdens beste seng da det er en sovesofa, men det gjør ikke så mye når jeg er i julemodus og juleglede! Det er noe med disse juletradisjonene som man må verne om. Siden jeg var liten har vi alltid pyntet tre på lillejuleaften og sett på kvelden før kvelden. Og så på juleaften blir vi vekt tidlig til en full julestrømpe med godis og så ned til fulldekket bord til julefrokost. Jeg får alltid så juleskrump av disse tradisjonene. Selvfølgelig kommer jo snekker andersen og askepott på listen av tradisjoner, da de mååå bare sees! Det er ikke noe som gir mer julestemning enn de to!
    Det ble litt annerledes i år men det går bra, vi tente lys på kirkegården hos bestemoren til samboeren min filip. Det er viktig å kunne få gjort ting som vi begge bryr oss om. Det blir jo feriet jule hjemme hos min familie av ulike grunner å da vil jeg gjerne at han også skal få den julen han vil. Få tent lys hos sine, levert gaver osv. Min familie har er jo spesiell og litt rare så at det jo noe å venne seg til. Men de er svært velkomne og de ser filip på som familie, så jeg vet de prøver sitt aller beste for at han å ikke skal bli glemt da andre ting har skjedd.
    Lengere ut på juleaften i år ble det en tidlig tur på kirkegården for å tenne lys hos min morfar og storebror. Der møtte vi på min mormor og onkel med følge. Etter å ha tent lys og pratet litt løst, drar vi hjemover og forbereder oss til kvelden og middagen. Jeg ble dessverre litt dårlig rett etter kirkegården. Fikk så utrolig vondt i hofta mi og ble så svimmel og kvalm at jeg måtte bare ta en liten blund for å få litt hvile før kvelden. Heldigvis hjalp det og jeg følte meg pigg resten av kvelden. Når klokken slo fem spiste vi alle, nyldeig ribbe med fantastisk god saus. Etterfulgt av deilig riskrem. Perfekte julematen!
    Så var man igjen stappmett og sløv hahaha. Men mange pakker som må åpnes også gjensto. Og etter fire timer da klokken snart var halv tolv var vi ferdig med alle pakkene. Det er så herlig å se familien bli så glad for det de får, hele dem bare lyser opp og jeg blir så glad. Det er sånn at med alderen så synes jeg at det er blitt morsommere å gi bort enn å få. Det gjør noe med en å vite at man gleder noen andre slik.
    Jeg fikk mye fint jeg å, fikk mye fine baby klær, små sokker og bodyer! Så søtt! Av mine foreldre fikk vi også et stellebord som er er veldig praktisk. Det kan klappes sammen og det er lommer og badestamp og er svært bra for oss. Vi har ikke all verden med plass. Selv om vi har heller ikke lite plass. Vi har sånn passe med god plass, hehe. Av min beste going, filip, fikk jeg massasje pute og verdens finteste ring. Han er verdens beste??


    I år har det vært det utrolig spesielt. Med en liten baby i magen, kjenner jeg at jeg gleder meg så mye til neste jul. Jeg gleder meg til å dele nye og gamle tradisjoner med min datter og min kjære filip. Jeg gleder meg til den fremtiden vi har sammen?? Det kommer til å bli en nydelig tid framover og vi begge gleder oss noe sykt. Eller hele familien gleder seg å! ?
    Tror lille jenta vår likte julematen og julekosen også, da hun har vært så livlig de siste dagene. Hun begynte først å sparke meg natt til juleaften, noe som var en merkelig med helt fantastisk følelse. Ene sparket skvatt jeg til skikkelig da jeg må si hun tok hardt i. Det er bare aå gøy å kjenne henne mer nå. Det gir meg litt trygghet faktisk. Åhh jeg gleder meg til hun vokser mer og begynner å vise mer om hva hun kan. Sterke lille jenta vår?


    Jeg håper dere har en super jul videre og vi sees i neste innlegg??

    -Anniken <3

  • 1

    Heija!

    I går var endelig dagen for ultralyden kommet og både jeg og samboer var så spente at vi nesten ikke fikk noe søvn i går natt. Kanskje vi fikk knappe 4 timer, hehe. Vi hadde fått time tidlig imorgen og vi sover som regel litt om morgenen. Så det var ikke enkelt å komme seg opp, haha. Må vel egentlig bli vant til det det.

    Vi kjørte tidlig tidlig for å ikke komme for sent da jeg var merkelig nervøs. Vi hadde time 8.10 og kom dit 7.40, haha, men det var lik så greit så slapp vi det stresset med å stå i rush trafikk og streve med å finne parkering. Jeg hadde vært nøye med å finne ut akkurat hvor vi skulle også så vi gikk akkurat der vi skulle med en gang, ikke likt oss, haha. Vi var de første der, og jeg kunne nesten ikke sitte i ro. Jeg tok med meg et blad derfra som det sto mye fint i, var mye jeg hadde lurt på som sto der så det var supert å lese mens vi ventet. 
    Både jeg å samboeren hoppet opp når det var vår tur og hjertet mitt var så i halsen. Jeg var sååå utrolig spent. De sjekker jo mye på denne ultralyden. Hjertet til babyen, hjernet, ryggen, alt som kan sjekkes. Det er jo nå vi får vite om alt er bra med babyen. 
    Og det var det. Alt var helt fint, alt er normalt. Ti fingre og ti tær og frisk! Åhh jeg er så glad!! Det var virkelig en spesiell opplevelse å få denne ultralyden. Hun som tok undersøkelsen var veldig nøye og utrolig hyggelig. Jeg måtte legge meg på en seng også tok hun på iskald ultralyd gele, haha. Hun sa hun hadde satt på varmen slik at den ikke skulle være så kald men tror ikke det hjalp mye. 
    Vi satt der lenge mens hun nøye undersøkte, og tok masse bilder som vi fikk med oss. Både vanlige og et 3D bilde. Og babyen vår er så søt :) 

    Til slutt så spurte hun om vi hadde noen spørsmål og hun hadde ikke sagt noe om kjønnet gjennom hele undersøkelsen så vi satt der i spenning. Så vi spurte, og hun sa hun ventet bare på at vi skulle spørre. Ahh og vi som ventet på at hun skulle spørre oss! Hun flyttet seg over og viste oss babyen. Hun pekte ut søte lille rumpen og så sa hun det, det vi ventet på så lenge. Det er ei JENTE!!!❤❤ jeg gråt litt av utrolig glede da rett etter hun sa det. Jeg ble så sykt glad! Jeg hadde ikke ventet det, jeg var så sikkert på at det ble en gutt! Alle sammen sa det : "det blir en gutt, det blir en gutt". Så det var en hyggelig og fantastisk overaskelse! 

    På veien ut av sykehuset stoppet jeg og filip opp i trappen og gråt av glede og klemte hverandre hardt. Vi har aldri vært så glad, og vi er overlykkelige. Vi gleder oss nå til lille god jenta vår kommer :) 

    Etter nyheten måtte vi gjøre ferdig noen siste juleforberedelser. Jeg og filip lagde den styggeste julegenseren noen sinne, hahaha. Satte oss så ned å så Frozen og spiste noe godt etter en super dag!

    Ha en super torsdag videre og god jul!

    -Anniken❤

  • 2
    Heija???

    Jeg tenkte å skulle fortelle litt om hvor langt jeg er på vei om om hva som skjer og har skjedd.
    Jeg er nå 19 uker på vei og babyen er over 10 cm. Jeg begynner å kjenne liv nå også, noe som betrygger meg veldig. Om natten og morgenen virker det som om han/hun er mest aktiv, da jeg stadig kan få stikk og små smerter eller bare må skikkelig på do, haha. Merker det først nå også på klær og kropp, at jeg har blitt større rundt magen. Ting sitter stramt og er ubehagelig å bruke, klær som jeg har brukt daglig helt til nå må jeg nesten legge bort snart til jeg kan finne de igjen senere. Jeg er litt bekymret over å kjøpe meg gravid klær da, jeg har sett mye rundt og det er forferdelig hvor dyrt det skal være noen plasser. Jeg vil jo helst ikke bruke flere tusenvis på klær jeg bare skal bruke en kort periode. Jeg håper å kanskje kunne kjøpe noe brukt men jeg er heller ikke kjempe komfertabel med det heller. Men men jeg får se litt mer rundt og finne meg noen basis plagg tror jeg. Noen gode bukser og noen fine gensere og topper og har veldig lyst på en fin kjole.

    Når det gjelder kroppen så er det jo den åpenbare endringen som har skjedd, magen vokser og jeg må si jeg føler meg usikker av og til om jeg skal være en stolt kvinne som ikke gjemmer den eller om jeg bare skal bruke store gensere og gjemme den. Hva synes dere? Jeg beundrer de som kan stolt vise fram,og jeg føler noen dager jeg kunne tenkt meg det jeg å, men så tar de dårlige tankene over. Hva om folk bare synes jeg er tjukk? Stygg? Ikke klarer å kle meg bedre? Ahh jeg skulle ønske jeg ikke brydde meg litt av og til. Jeg skal jo få være stolt og det er jeg, for jeg bærer fram mitt barn, noe det beste en kvinne kan gjøre. Så hvorfor tenker jeg så dumt?

    Jeg begynner å kjenne hormonene komme å,wææ det er ikke til å styre av og til. Det er fælt, jeg vil så gjerne ikke bli ei sur kjerring haha uff. Men men jeg trøster meg med at det er ikke sånn for alltid.

    Mer kroppsmessige forandringer så er det ryggen og halebeinet mitt som har begynt å gjøre veldig vondt. Jeg hadde små problemer med halebeinet før og jeg visste det kom til å bli et problem,men jeg håper det ikke forverrer seg alt for mye. Jeg har jo en fysisk jobb også som kan ødelegge mye om jeg ikke får tilrettelegging snart.

    Nå er det bare noen få dager igjen til ultralyd og vi er sååååå spente, iiip! Det kommer til å bli en super dag. Jeg kan nesten ikke vente. Pluss det er jo snart jul å, alt har gått så fort unna! Bare poff! Så er det julaften.

    Idag gikk dagen på å være med familien og kose seg på julemarked her i Trondheim. Det var utrolig koselig. Med telt som serverte kakao og julebrus med en stor varm peis og julelys. Så var det hjemmelaget pizza og håndball kamp hjem til mor og far. Skuffende at norge tapte,men men er ikke noe å gjøre med nå.

    (bilde lånt fra min mor)
    Jeg håper dere har hatt en super tredje søndag advent ??

    -Anniken ?
  • 1

    Heija!

    I helga ble det enda litt mer juleforberedelser som ble gjort, i mens samboeren og pappa fikset bilen til klar til salg. Nå som babyen skal komme har vi bestemt oss for å skaffe en litt større bil, da vi kommer nok til å trenge plassen. Men det kommer til å bli litt surt å må selge unna fine bila vår, haha. Den har ikke vært så fin hittil, men etter all fiksingen så er den nå myeee bedre enn før.  Men nok om det, trenger ikke å si så mye om det. Vi får nok solgt den fort da vi allerede har mange som er interessert.

    Men tilbake til juleforberedelsene. Ble litt baking og julefilm på meg om min mor. Og litt deigspising, hehe, men det må jo til man baker julekaker. Vi bakte Serina kaker og brune pinner, to av våre favoritter! Vi spiser ikke all verden med julekaker så vi baker egentlig ikke noe mye mer enn det. Bortsett fra pepperkaker som vi allerede har bakt med mormor. Men det er så koselig når vi baker sammen til jul. Vi har vår greie, som bare gjør dagen til en fantastisk dag. Etter å ha bakt så vi på den nye tradisjons julefilmen vår, Jul i Flåklypa. Vi er litt over det vanlige glad i søte Ludvig og Solan. Den filmen er jo bare mega koselig da, den er bare så søøøt!

    Senere på lørdagskvelden, pakket jeg og samboeren inn alle gavene vi har kjøpt! Har ikke pakket inn gaver så tidlig før, men det var godt å bli ferdig med det. Som regel blir vi ikke ferdige med gavene før i siste liten, så det er godt å tenke på at man er ferdig nå. Da er det bare å glede seg til julekvelden, da alle skal pakke opp. Må si vi gleder oss veldig mye i år da vi har fått tak i mye bra til alle sammen! ÅHHH!

    Til søndagen igjen var vi hos foreldrene mine igjen da vi hadde latt bilen stått over natten hos min fars jobb. Og jeg er såå fornøyd med resultatet, bilen ser mye bedre ut nå, så da håper vi på hurtig salg.

    I går skulle vi kjøpe gaver til hverandre, jeg og Filip, men det ble ikke så jeg kjøpte noe. Haha, som nesten hver mann, så ønsker han seg ikke noe spesielt, så jeg må bare vente litt til jeg finner den perfekte gaven. Jeg vil virkelig gi han noe som han ønsker seg og blir glad for. Jeg synes det er så viktig at man blir glad, jeg vil se han smile og være kjempe glad.

    (alle pakkene ferdig og klar til julaften)

    Vet ikke det ikke ble det beste innlegget, men jeg håper å kunne skrive om litt bedre fremover :P

    -Anniken <3 

  • 1

    Jeg har hatt et par lange dager, med litt og hvert. Det er ting som ikke går som man vil av og til og da kan ting gå galt. Heldigvis har jeg fått ordet opp i det og jeg håper på litt bedre tid framover. Jeg vil helst fokusere på graviditeten min, være ute og bare smile. Går jo bra med meg og babyen, selv etter ulykken. Fikk time dagen etter ulykken da jeg ikke fikk komme inn på legevakta. Ble tatt ultralyd der for å bare sjekke om alt var bra og babyen hadde det like fint som før. Det var godt å høre og vi ble veldig lettet. Det er skummelt å være så bekymret, jeg har tross alt et liv i meg, som jeg skal ta vare på og beskytte. Jeg hadde blitt knust om noe hadde skjedd med babyen vår. Det plager meg fortsatt at jeg verken fikk komme inn til legevakta og at han/hun som kjørte på meg(bila) bare stakk av. Jeg hadde aldri klart å gjøre noe sånt, tenk om det hadde vært en mer alvorlig ulykke. Tenk om det hadde vært autovern på siden av veien og jeg ikke fikk stoppet. Jeg hadde krasjet rett inn i det! Jeg blir så lei meg og sur. Jeg håper han/hun sitter igjen med en bulkete bil!

    I dag har magen vært bra og formen har vært bra. Har holdt oss inne i dag da vi har noen penger vi må spare, pluss vi hadde litt vasking og rydding å gjøre. Jeg fikk endelig ryddet litt i klærne mine, da jeg har alt for mye, haha. Alle jenter har det kanskje sånn, eller? Det er jo ting som jeg har lyst til å bruke men som nå ikke passer meg. Jeg tar vare på det jeg liker mest, og vet jeg vil bruke når jeg kan begynne å trene og miste litt babyvekt etter graviditeten. Men jeg stresser ikke med det. Jeg skal tross alt bære et barn og føde et barn og ta vare på det etterpå. Jeg kan ikke fokusere på vekten min med en gang. Men jeg har bestemt meg for å ta vare på meg selv også.

     Tenker å få pakket inn litt gaver snart å, da vi fikk kjøpt ferdig alt i går. Det blir spennende til jul, gleder meg mye til at alle skal få gavene sine. Jeg tar meg selv i å tenke på neste jul allerede, da den kommer til å bli litt annerledes, med en baby i hus. Åhh det kommer til å bli fantastisk!!!

    Ble litt rart innlegg idag men jeg kommer til å legge ut et innlegg om prosessen min i graviditeten. Sånn hvor langt jeg er og hva som skjer og litt mer fokus der.

    -Anniken

  • 1

    Hei og beklager for at jeg ikke har skrevet på en liten stund nå, men mye har skjedd, både bra og dårlige ting.  Jeg begynner med de gode tingene da det er bedre å begynn med. Helga som var, er alltid spesiell for min familie. Gamle tradisjoner skal holdes videre og det er en super koselig snart på adventstiden og førjulstiden. Jeg og min storebror har nå i 23 år(først han, så kom jeg) å bakt pepperkaker hos mormor. Første søndag i advent, er alltid pepperkakebake dagen, hehe. Men før da, bruker jeg å ligge over hos mormor, spise mormors hjemmelagde pizza og se en koselig julefilm. Lørdagen før altså. Så helgen ble tilbragt hos min mormor, sammen med min bror og onkel som også må være med på litt pepperkake baking, da pepperkake deig bare er sååååå godt!

    (fikk ikke tatt mye bilder, så bare tar noen jeg tok tidligere fra en kosekveld hjemme)

    Etter pepperkake bakingen er fullført, med maaange bokser fylt opp, da blir det å slappe av litt før man skal av gårde å se på at julegranen i sentrum av Trondheim tennes. Der møtes vi opp med mamma og pappa, da vi drar rett til de etterpå for å se tradisjonsfilmen vår, «Hjelp det er juleferie!» og spiser nybakte pepperkaker. Dette har vi gjort i alle år siden jeg kan huske og jeg bare elsker det! Det er bare den perfekte starten på desember og førjulstiden!

    Med magen har det vel godt ok, begynner å kjenne at det er noe der, og det er uvant. Det er mye å forholde seg til og jeg kjenner jeg blir litt mer redd som dagene går. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg bare vil at alt skal være bra. Pluss jeg er så spent til ultralyden, at jeg nesten ikke klarer å vente! Men har hatt et par vanskelige dager, da jeg hadde det tungt i går. Jeg var så sliten, at jeg følte alt var fælt. Jeg var i så dårlig humør, var grinete og lei og gråt så mye. Det har vært tunge dager nå, jeg vet ikke om det er mest hormoner som tar over, men jeg blir veldig sliten av det. Og jeg føler det blir så mørke dager, hvis det skal være sånn lenge. Jeg har hatt mye som plager meg ellers, men det er ikke noe jeg vil snakke om her. Men det har tynget meg ned mye, men nå skal ting forhåpentligvis ordne seg litt.

    I dag så skjedde det en ulykke da jeg skulle på jobb. Jeg har ikke langt stykke å kjøre når jeg skal til jobb, men det er mye veiarbeid som foregår på det strekket i pågående ny bygging av E6. Jeg ble påkjørt av en liten plast BMW elbil som presset meg av veien og ned i grøfta. Han/hun stakk av i fullfart i det jeg var ned i grøfta. Jeg har aldri vært så sint som i det øyeblikket jeg så personen bare kjøre videre som ingenting hadde skjedd. Han/hun hadde altså kjørt på bakdelen av bilen og presset meg ut i grøfta og så stikker han/hun av! Det er så frekt og så uvirkelig at folk faktisk gjør noe sånt. Jeg fikk jo det trøkket da bilen ble truffet og bilbeltet gjorde jobbet sin ved å klemme hardt på magen min i det smellet kom. Jeg ble selvfølgelig kjemperedd for at noe skulle skje med babyen. Jeg rakk ikke å få panikk, da det er så meg, så det er bra. Jeg fikk heldigvis hjelp av samboeren min og huseieren til å komme meg opp fra grøfta og komme meg til legevakta.

    Hos legevakta var ikke en ulykke som dette viktig nok. Et trøkk som det jeg hadde var ikke viktig nok til å få sjekket om alt var bra med babyen. Jeg ble sendt hjem, uten å få hjelp. Dette er alt for dårlig. Jeg er redd, hvorfor kan jeg ikke få hjelp? Det tar ikke lang tid å ta en liten ultralyd. Jeg synes dette blir for feil. Jeg skal til fast legen i morgen, da jeg vet jeg får hjelp der. Men det er uhørt å bli sendt hjem på denne måten! Det var tomt inne på legevakta når vi kom, og sykepleierne satt å pratet og lo sammen, hva skal til for at noen blir tatt alvorlig? Selv om jeg ikke blør, så betyr det ikke at jeg ikke kan være skadet.

    Men nå er jeg veldig sliten og vil bare ta det med ro. Håper dere har en fin tirsdagskveld der ute!

    -Anniken <3

     

  • 0

    Jeg elsker førjulstiden og julen, det er den mest koselige tiden av året. I dag har vi virkelig pyntet godt til julen, og førjulstiden. Jeg vet det er mange som ikke pynter mye før par dager før juleaften. Kanskje er det mest advents pynt som blir satt frem? Lilla og sølv og slikt, men jeg får alltid julestemning med en gang desember begynner og ser ikke noen grunn til å ikke pynte. Haha, jeg er så gal når det gjelder julen. Allerede i midten av november begynte jeg å kjenne juleskrumpen snike seg på.

    Jeg og samboeren har laget tradisjoner sammen,da vi begge er like gal etter julen. Vi pynter tidlig og setter opp lys og koser oss med julefilmer. Det at vi venter barn, gjør bare denne tiden ekstra spesiell. Vi vil så gi barnet vårt verdens beste jul fremover i oppveksten. Det er så viktig, da vi begge har oppvokst med mye tradisjoner og fine øyeblikk. Vi gleder så mye til å gi det til vårt barn. 

    Dagen i dag besto ikke av så veldig mye, da jeg ikke var helt i form. Begynner å brygge på en liten forkjølelse. Håper på å få gjort unna litt julegave shopping snart å, så orker ikke å være syk nå :(.

    Ble ikke langt innlegg i dag heller, jeg er ganske sliten, beklager folkens <3

    - Anniken <3

     

  • 0

    Hva gjør jeg når jeg trenger råd? Og hvilke hjelpemidler har jeg brukt hittil?

    Jeg vet ikke helt om jeg kan kalle det hjelpemidler, men jeg prøver meg. Når vi fant ut at jeg var gravid, så visste jeg jo minimalt om hva som egentlig skulle skje. Da mener jeg mer om hva som skjer med kroppen. Jeg visste jo, selvfølgelig, jeg skal bære fram et barn, og at man blir kvalm og sliten. Men det er så mye mer man må vite! Jeg må nesten høres dum ut, men jeg følte meg så uvitende når det først skjedde, haha.

    Jeg har hatt opplevelser der noen har blitt virkelig paranoid av å lese alt som står på nett. Det finnes vel hundre forskjellige nettsider, med «fantastiske» tips og teknikker. Men det er mye som gjør meg bare gal i hodet. Hvis man skulle ha lest alt som står der og trodd på alt så ville man bare ha kollapset før graviditeten er over. Noen ganger lurer jeg på om det er mye folk skriver for å skremme. Jeg skjønner at det er mye folk har opplevd, men det betyr ikke at det kommer til å skje med deg. Alle graviditeter er forskjellige og det er ingen riktig fasit. Jeg tror det er det tipset jeg vil komme med, for jeg vil jo dele mine erfaringer med graviditeten, men om jeg opplever noe så trenger det ikke skje deg! Ta heller råd fra legen, eller bøker når du trenger tips og råd!

    Jeg har lånt meg to bøker på biblioteket i Trondheim, som jeg sverger til. De har hjulpet meg mye og jeg vil anbefale begge. Den ene er en gravidhåndbok, og den er bare helt genial! De som har skrevet den, har vært helt ærlig om alt. Den er morsomt skrevet, men svært lærerik. Det er den jeg bruker mest om det er noe jeg lurer på. Jeg anbefaler den for alle nylig og førstegangs gravide 😊 Den er også for pappaer!

    GRAVID ? En håndbok av Sarah Jordan og David Ufberg.

    Den andre boken er mer faktabasert, der det er nærmere info om hvordan barnet utvikler seg og hvordan kroppen utvikler seg. Den har også en oversikt for hver uke som går, hvor mye barnet har vokst og hvor mye det har utviklet seg, om hender og føtter har kommet frem, om lunger er utviklet, navlestreng og alt som skjer gjennom hele graviditeten.

    Graviditet og fødsel fra Aschehoug.

    Med begge disse bøkene føler jeg at jeg har mye info, og mye BRA info. Jeg sverger til begge og jeg synes de har hjulpet meg så mye. I samråd med lege og disse bøkene og mine foreldre, så føler jeg at jeg har mye hjelp, uten å bli paranoid og gal i hodet. 

    Siste jeg vil nevne i dag, er VANN! Åhhh det er så viktig, det er en lifesaver. Jeg kunne ikke klart meg uten vannflasken min, hahah. Det er som gull! Å ta en slurk med vann om natten når man ikke får sove, eller når jeg skal legge meg, det er det beste.

    Tips for i dag; Pass opp for mammaforum, med mye rare diskusjoner, det er ikke godt for deg. Er det noe du lurer på, gå til legen 😊 og drikk masse vann!

     

    Ble kanskje ikke det beste innlegget i dag, men men, jeg håper å kunne komme med litt bedre innlegg framover, hehe 😊

    -Anniken <3

  • 1

    Heija!

    I går sto det lite på planen for dagen og jeg hadde ikke hatt noen smerter eller noe. Det er uansett da jeg bekymrer meg, uff, jeg har begynt å synes det er godt å kunne kjenne noe skje og utvikle. Men jeg er ikke alt for bekymret, da jeg hadde noen veldig gjenkjennelige mage smerter i går natt. Det er en stikking som gjentas ofte og jeg har fått høre det er et supert tegn fra legen. Jeg har egentlig spurt legen mye om det er den minste ting som skjer da jeg er jo ny til dette. Førstegangs gravid og helt fersk!



    Jeg begynner å merke det på kroppen og. Det har ikke skjedd så mye forandring i første trimester, men det er så individuelt om hvor mye kroppen vokser den første tiden. Det kan være om man har litt ekstra på magen, eller om man er høy eller lav. Til meg vil jeg nok tro at jeg ikke har merket alt for mye på magen, fordi jeg har dessverre litt ekstra magefett å dra på, haha. Ikke at det er så mye, men tror det er nok til at jeg ikke har sett noe stor forandring. Men jeg og samboeren min har sett nå og vi kjenner det godt at det er en liten baby der. Åååhhh vi er så spente!! Vi er godt inne i uke 15 og babyen er ca 10 cm. Det er bare helt fantastisk å tenke på!
    Til midten av desember skal vi på ultralyd, og der skal vi endelig få vite kjønnet. Og ja, vi vil vite det! Vi tenker sånn, dette er vårt første barn sammen og vi vil vite hva som kommer,hehe, rar måte å si det på men ja. Det ser vi fram til og det blir en fantastisk julegave, da vi skal dit bare fire dager før juleaften! Ahhhh, såå opp i skyene nå!

    Dagen i går besto av litt rydding i leiligheten og litt vandring på kjøpesenter og til slutt en kinodate ? . Vi så Daddys home 2, Kjempe bra film. Akkurat det vi trengte,noe morsomt og koselig. Pluss gatene i midtbyen er nå bare så koselige, og full av julestemning?? . Alle trær er dekket med julelys og jeg får så juleskrump. Kan nok si jeg gleder meg noe sykt til julen og desember begynner!


    Men ha en super kveld videre så sees vi om litt i mitt neste innlegg, da jeg skal skrive litt om hva jeg gjør når jeg trenger råd.

    FØLG MEG GJERNE PÅ INSTAGRAM: Annieetondel 

    FACEBOOK : Annitondel.blogg.no, side for bloggen :)
    -Anniken ?

  • 1

    Heija!

    Min hverdag har endret seg mye. Jeg jobber som regel, men i det siste har jeg måttet være sykmeldt. Jeg har aldri følt meg så sliten som jeg har vært i det siste. Det er utrolig hva en graviditet kan gjøre med kroppen. Jeg er nå nettopp kommet inn i mitt andre trimester, og det har vært er reise bare hit. Jeg begynner å kjenne det på kroppen at det faktisk skjer noe, det har nesten vært litt surrealistisk til nå. Selv om det har vel ikke gått opp for meg enda, haha.

    Som jeg har nevnt smått i tidligere innlegg, så hadde vi noen komplikasjoner i starten. Det var en av de mest traumatiske opplevelsene i mitt liv så langt, da jeg hadde ikke følt meg så nede på lenge. Jeg hadde pågående smerter i magen gjennom en morgen som forverret seg utover formiddagen.  Jeg husker jeg hadde hatt en skummel følelse i flere dager at noe var galt. Jeg sa det til samboeren min Filip, og han klarte å roe meg ned, selv om jeg var ganske paranoid. Han er ganske flink til å få meg til å fokusere på annet. Han kjenner meg så godt og jeg er evig takknemlig for han.  Men det som skjedde var at når klokken nærmet seg halv tre, fikk jeg sterke smerter og jeg la meg ned på sengen litt, men det hjalp ikke så mye. Jeg gikk så på do, og da ble jeg så redd som jeg aldri har vært. Jeg blødde ekstremt mye og det var nesten så jeg skulle til å besvime av synet. Jeg kan ikke forklare godt nok hvor mye det var. Jeg fikk så panikk at jeg bare hylte på Filip som kom inn, og jeg tror han da visste allerede hva som hadde skjedd. Jeg viste han, men bare raskt da jeg vet at dette var ikke hyggelig. Vi begge hadde så panikk og jeg brøt sammen på knær foran han og skrek. Han var så rask til å ringe legesenteret og vi fikk komme inn med en gang. De holdt senteret åpent lengere for oss og flere leger jobbet overtid. Da vi kom inn var jeg bare i en tåke av sorg og panikk. Vi ble satt på et privat rom, da jeg var så opprørt. Vi fikk hjelp raskt og fikk en nød ultralyd utført. Alt virket fint, heldigvis. Alt var bra og babyen var ok. Vi fikk så beskjed om at det kunne være en tidlig advarsel om abort, men det gikk bra og her er vi i dag. Alt er fint og jeg kjenner det vokser, noe som er så spennende, men også vondt.

    Vi gleder oss nå utrolig mye og vi fokuserer bare på hver eneste dag som går, en etter en. Det er mitt beste tips for nylig gravide, bare ta det med ro og ta hver dag som den kommer. Det er mye å bekymre seg for, og jeg har kanskje bekymret meg litt for mye en god del. Men det er ikke godt for noen, for hverken meg eller babyen, og heller ikke samboeren. Det er best å bare ta ting med ro. Jeg har funnet ut min teknikk for når jeg tenker for mye, og det bør alle når slike tanker sniker seg inn i hodet.

    Jeg håper å kunne komme med litt mer tips og slikt etter hvert som tiden går, så følg med 😊

     

    -Anniken <3

  • 2

    Hei!

    Jeg tenkte jeg skulle fortelle litt om meg selv. Jeg kommer til å ha mye privat så alt får dere ikke vite, da det er mye jeg ikke er komfortabel med å dele. Det er for venner og familie. Men mye vil jeg fortelle også!

    Mitt navn er Anniken og jeg er ei 22 år gammel kvinne fra Trondheim, er født og oppvokst i byen. Jeg har bare gått ut videregående så langt og har så og si jobbet siden den gang. Jeg hadde en veldig vanskelig tid etter videregående sluttet, da jeg var i et forferdelig forhold. Men mye har blitt ti tusener gang bedre siden den gang. 



    Jeg møtte verdens beste og snilleste, og godhjertede mann i sommeren 2015. Siden har vi vært uadskillelige. Han er min beskytter og vært min kjære i over to år. Jeg elsker han høyere enn alt annet og vi har vært gjennom mye sammen. 
    Vi venter nå til våren, en nydelig baby. Vi er overlykkelige, og så heldige! Vi gleder oss som bare det, da vi var utrolig redde en god stund. Vi hadde komplikasjoner som gjorde til at vi trodde vi skulle miste babyen og det slo oss nesten ut. Men alt ble bra og vi har fått enormt mye hjelp fra leger og andre. Mer vil jeg ikke fortelle nå om dette.

    Jeg og samboeren min,Filip flyttet sammen for over et år siden, i en super leilighet der vi har skapt et eget liv sammen. Vi har to katter. Ei vi tok inn når vi flyttet inn, fra der Filip bodde før. Ugla, heter hun. Hun var veldig tynn og hadde ikke hatt det bra før. Nå er vi stolte for å si at hun har lagt på seg mye, er super kosete og har det veldig godt her hos oss. Hun er rundt 5 år gammel, men er så herlig og fluffy. Vi har også ganske nylig fått oss en liten kattunge ved navn Pusur. Han er liten og orange, og veldig vill og lekete. Det var mye som skjedde rundt da vi fikk han at mye ble stress og vi hadde ham borte en uke. Det er mye folk ikke vet og det er dumt når ting blir frekt og ekkelt. Det som hadde vært bra var hvis noen spurte oss hva som virkelig foregikk. Men alt ordnet seg og vi har han hos oss nå. Og er super glade for det, da han er bare så søt og god.
     


    INSTAGRAM : https://www.instagram.com/annieetondel/
    -Anniken ?

  • 1

    Heija!
    Jeg har nylig startet opp denne bloggen da jeg vil bruke denne som en slags dagbok for meg. Jeg venter nemlig en nydlig baby til våren, som jeg gleder meg mye til. Men det er en helt fremmed ting for meg, det å være gravid. Jeg har mye følelser og er av og til redd. Men jeg vet det kommer til å bli den beste opplevelsen i mitt liv. 



    Vi fant ut jeg var gravid i starten av september og det var en lykkedag. Vi hadde prøvd en stund, men ikke alt for lenge og vi ser oss veldig heldige som skal bli nybakte foreldre. Vi hadde vel prøvd i bare et par måneder før vi traff rett! Jeg husker hvor mye jeg leste meg opp om hva som måtte til. Jeg forstår selvsagt det basic'e , men det var visst ikke bare bare, hehe. Lurer på om jeg fulgte bra nok med på skolen om det bare ikke ble tatt bedre opp. Noe jeg tror og synes er ganske dårlig. Jeg skulle ønske det var litt mer komplisert læring ang.slike tema. Som sekualundervisning, det er mye mer enn det man lærer på skolen ,man skulle ha visst. Håper det blir eller er bedre idag. 

    Det er mye følelser i sving og jeg kjenner kroppen endre seg. Det er veldig facinerende hva som foregår under en graviditet og jeg håper å kunne dele mye erfaringer og gi tips langs veien til andre på bloggen. Jeg vet noe og er svært uvitende i dette tidspunkt, hehe. Men det er noe som kommer med tiden regner jeg med. Man er ikke ekspert med en gang vettu! 



    Jeg kommer til å skrive et nytt innlegg om litt hvem jeg er osv, så følg med :)

    -Anniken ❤

  • 0

    Velkommen til blogg.no! :)

    Dette er det aller første innlegget i din nye blogg. Her vil du finne nyttig informasjon, enten du er ny som blogger eller har blogget før.

    Trenger du litt starthjelp finner du våre hjelpesider her: http://faq.blogg.no/, og vår engasjerte supportavdeling er tilgjengelig (nesten) 24/7.

    Bloggen
    Ønsker du å gjøre den nye bloggen din litt mer personlig anbefaler vi at du fyller ut profilinfo, og velger et design som passer til deg. Vil du bare komme i gang med bloggingen kan du starte et nytt innlegg.

    Hashtags
    Blogg.no bruker hashtags for å samle innlegg som handler om samme tema. Hashtags gjør det lettere å finne innlegg om akkurat det temaet du søker. Du kan lese mer om hashtags her: http://hashtags.blogg.no/

    Andre nyttige sider
    Infobloggen: http://info.blogg.no/
    Vårt regelverk: http://faq.blogg.no/infosider/retningslinjer.html
    Vilkår for bruk (ToS) og integritetspolicy: http://faq.blogg.no/?side=omoss

    Nå som du har lest dette innlegget kan du redigere det eller slette det. Vær dog oppmerksom på at det alltid må være minst ett innlegg i bloggen for at den skal fungere - det er for eksempel ikke mulig å redigere designet uten at det finnes innlegg i bloggen.

    Når du skal logge inn neste gang kan du gjøre det fra vår forside på http://blogg.no/.

     

    Vi håper du vil trives hos oss!

    hilsen teamet bak
    blogg.no

     

    blogg.no | logg inn | hjelp | regelverk | vilkår | om oss | kontakt oss | infobloggen

     

  • anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 år, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Følg meg på Instragram: @Annieetondel Lik bloggen på Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta