Dagene som har gått (anniitondel) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

1

Dagene som har gått

Hei og beklager for at jeg ikke har skrevet på en liten stund nå, men mye har skjedd, både bra og dårlige ting.  Jeg begynner med de gode tingene da det er bedre å begynn med. Helga som var, er alltid spesiell for min familie. Gamle tradisjoner skal holdes videre og det er en super koselig snart på adventstiden og førjulstiden. Jeg og min storebror har nå i 23 år(først han, så kom jeg) å bakt pepperkaker hos mormor. Første søndag i advent, er alltid pepperkakebake dagen, hehe. Men før da, bruker jeg å ligge over hos mormor, spise mormors hjemmelagde pizza og se en koselig julefilm. Lørdagen før altså. Så helgen ble tilbragt hos min mormor, sammen med min bror og onkel som også må være med på litt pepperkake baking, da pepperkake deig bare er sååååå godt!

(fikk ikke tatt mye bilder, så bare tar noen jeg tok tidligere fra en kosekveld hjemme)

Etter pepperkake bakingen er fullført, med maaange bokser fylt opp, da blir det å slappe av litt før man skal av gårde å se på at julegranen i sentrum av Trondheim tennes. Der møtes vi opp med mamma og pappa, da vi drar rett til de etterpå for å se tradisjonsfilmen vår, «Hjelp det er juleferie!» og spiser nybakte pepperkaker. Dette har vi gjort i alle år siden jeg kan huske og jeg bare elsker det! Det er bare den perfekte starten på desember og førjulstiden!

Med magen har det vel godt ok, begynner å kjenne at det er noe der, og det er uvant. Det er mye å forholde seg til og jeg kjenner jeg blir litt mer redd som dagene går. Jeg vet ikke helt hvorfor, men jeg bare vil at alt skal være bra. Pluss jeg er så spent til ultralyden, at jeg nesten ikke klarer å vente! Men har hatt et par vanskelige dager, da jeg hadde det tungt i går. Jeg var så sliten, at jeg følte alt var fælt. Jeg var i så dårlig humør, var grinete og lei og gråt så mye. Det har vært tunge dager nå, jeg vet ikke om det er mest hormoner som tar over, men jeg blir veldig sliten av det. Og jeg føler det blir så mørke dager, hvis det skal være sånn lenge. Jeg har hatt mye som plager meg ellers, men det er ikke noe jeg vil snakke om her. Men det har tynget meg ned mye, men nå skal ting forhåpentligvis ordne seg litt.

I dag så skjedde det en ulykke da jeg skulle på jobb. Jeg har ikke langt stykke å kjøre når jeg skal til jobb, men det er mye veiarbeid som foregår på det strekket i pågående ny bygging av E6. Jeg ble påkjørt av en liten plast BMW elbil som presset meg av veien og ned i grøfta. Han/hun stakk av i fullfart i det jeg var ned i grøfta. Jeg har aldri vært så sint som i det øyeblikket jeg så personen bare kjøre videre som ingenting hadde skjedd. Han/hun hadde altså kjørt på bakdelen av bilen og presset meg ut i grøfta og så stikker han/hun av! Det er så frekt og så uvirkelig at folk faktisk gjør noe sånt. Jeg fikk jo det trøkket da bilen ble truffet og bilbeltet gjorde jobbet sin ved å klemme hardt på magen min i det smellet kom. Jeg ble selvfølgelig kjemperedd for at noe skulle skje med babyen. Jeg rakk ikke å få panikk, da det er så meg, så det er bra. Jeg fikk heldigvis hjelp av samboeren min og huseieren til å komme meg opp fra grøfta og komme meg til legevakta.

Hos legevakta var ikke en ulykke som dette viktig nok. Et trøkk som det jeg hadde var ikke viktig nok til å få sjekket om alt var bra med babyen. Jeg ble sendt hjem, uten å få hjelp. Dette er alt for dårlig. Jeg er redd, hvorfor kan jeg ikke få hjelp? Det tar ikke lang tid å ta en liten ultralyd. Jeg synes dette blir for feil. Jeg skal til fast legen i morgen, da jeg vet jeg får hjelp der. Men det er uhørt å bli sendt hjem på denne måten! Det var tomt inne på legevakta når vi kom, og sykepleierne satt å pratet og lo sammen, hva skal til for at noen blir tatt alvorlig? Selv om jeg ikke blør, så betyr det ikke at jeg ikke kan være skadet.

Men nå er jeg veldig sliten og vil bare ta det med ro. Håper dere har en fin tirsdagskveld der ute!

-Anniken <3

 



  • 05.12.2017 kl.21:22
    stakkers deg :/



    Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 år, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Følg meg på Instragram: @Annieetondel Lik bloggen på Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta