Tanker og følelser (anniitondel) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Tanker og følelser

heija!

Jeg hadde en liten periode i uken her da jeg var veldig redd. Redd for at alt var galt. Jeg vet ikke hvorfor alle disse tankene kommer, men av og til bare tar de over. Det jeg friket over var at jeg synes jeg var så liten. At magen min ikke er så stor som jeg hadde sett for meg at det skulle være nå. Jeg mener,jeg er jo over halvveis og jeg hadde håpet på å se litt mer forandring. Dessverre har jeg sett på andre gravide,på sosiale medier og sammenlignet med de. Noe som er et av de dummeste tingene man kan gjøre. Jeg har ikke godt av det ihvertfall. Jeg har ikke godt av noe av det som står på sosiale medier og nettet. Ahh jeg som var så flink å holdt meg unna disse tingene.
Så jeg var i smålig panikk en liten stund. Er det noe galt? Har babyen det bra? Hvorfor er ikke jeg så stor som andre?
Men etter å ha snakket med samboer og min mamma, har jeg roet meg ned. Vi skal til legen på onsdag og jeg er ikke like nervøs som jeg var for litt siden.

Jeg har aldri vært den største personen og har egentlig aldri veid veldig veldig mye. Når jeg fikk snakket om det som bekymret meg, magen alt for liten osv, så er det nok en god forklaring på det. Jeg er tross alt førstefødende og en liten person. Jeg er kort btw, så dere vet det haha. Men uansett, jeg vet at alt bare var mye tull ball jeg hadde laget meg i hodet. Det er ikke alle som vokser og blir kjempe store når de er gravide. Folk er jo tross alt forskjellige og man skal ikke sammenligne seg med andre hele tiden. Kanskje vil jeg vokse ekstremt mye framover og tenke tilbake på denne tide da jeg var liten og ønske jeg var sånn. Hahah, det sies det er veldig tungt på slutten, med all den vekten mot rygg og ben og bekken. Så det er ikke akkurat noe jeg gleder meg til, men jeg ser frem til å vite og se at jenta vår utvikler seg.

Noe annet som plager meg er litt det presset om å være den "perfekte gravide". Følge masse mammablogger, mamma grupper på facebook. Være med en haug med andre gravide. Det er som om jeg MÅ være med bare gravide, fordi de vet hva jeg går gjennom. Joda, greit nok det, men kommer ikke til å snu hele livet mitt rundt bare pga det. Kan jeg ikke være med de vennene jeg har? Må jeg virkelig sosialisere meg med en masse folk jeg kanskje ikke har mye til felles med, unntatt graviditeten. Jeg er en sjenert og introvert person, det er faktisk ikke så alt for lett for meg å bli kjent. Jeg føler at jeg er bare i veien, at jeg plagsom. Det er ingen god følelse men sånn er jeg bare. Og det er vanskelig å forandre seg, pluss jeg vil ikke bare forandre meg helt om bare fordi jeg er gravid og må henge med alle vordrene mødre. Uff jeg må høres virkelig fæl ut, å si sånt. Men jeg er kjempe redd, det er så mye som skjer og jeg vil virkelig ikke presse meg selv noe mer enn det jeg trenger.

Kommer til å legge ut litt mer innkjøp osv de neste dagene🎀

-Anniken ❤






  • Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 år, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Følg meg på Instragram: @Annieetondel Lik bloggen på Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta