Svar på spørsmålsrunden (anniitondel) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Svar på spørsmålsrunden

Heija

Da det har kommet en del spørsmål, tenkte jeg å svare på de nå. Jeg håper jeg kan gi godt nok svar på alt og jeg skal være ærlig med dere. Det var gøy å se at dere spurte meg litt spørsmål, da jeg egentlig ikke forventet så mange.

Hvordan har du det om dagen?

Jeg har det helt ok. Ikke supert, men ikke helt forferdelig heller. Jeg har mye hormoner og svingninger som plager meg og er forstyrrende. Jeg hadde et lite følelses utbrudd i går da jeg ble så utrolig sliten av mitt eget dårlige humør. Jeg synes så synd på stakkars Filip som må takle mitt dårlige humør akkurat nå, men han er superflink til å forsikre meg at alt er ok, og han er så forståelsesfull. Men dagene for meg går opp og ned, jeg har dårlige og gode dager, akkurat nå er det mest dårlige eller dager der jeg har dårlig humør.

Hva er det koseligste noen har gjort for deg?

WOW, det må jeg tenke litt på, faktisk har folk gjort mye fantastisk for meg. Ehm, men når jeg og Filip først datet så ble jeg ganske syk. Jeg hadde alvorlig halsbetennelse, besvimte flere ganger og var kjempe dårlig rett og slett. Det var en hendelse da jeg fortsatte bodde hjemme, da jeg skulle ordne meg. Jeg sto og sminket meg inne på badet og Filip ventet på meg på rommet mitt. Jeg besvimte og var liggende en stund. Filip reagerte på at ejg ikke snakket til han mer, og fant meg på gulvet. Han ringte sykebilen og satt med meg til jeg våknet. Jeg våknet i armene hans, og han var så trøstende og så støttende. Heldigvis gikk det bra da, så jeg ble bare hjemme. Men dagen etterpå var vi nede på marinen og jeg besvimte igjen. Vi satt ved steinene på kanten og jeg kjente at nå gikk det svart for meg. Og det fikk jeg sagt før jeg datt bak og Filip rakk å holde i meg før jeg falt helt ned. Han og kompisen hans hjalp meg da og jeg ble hentet av sykebilen og lagt inn på sykehuset. Og Filip satt der ved min side i timevis på gjennom natten og holdt meg i hånden, prøvde å få meg til å ikke fokusere på halsen min som gjorde veldig vondt. Jeg husker at vi snakket om GTA og han fikk meg til å gjøre hoderegning når jeg hadde det mest vondt slik at jeg ikke tenkte på smertene. Filip satt med meg hele tiden, og vi hadde kanskje bare datet i to uker, han kunne ha dratt, han kunne ha bare latt meg være med foreldrene mine. Men han rikket ikke, han ville ikke slippe meg. Og han tok vare på meg etter det, og har tatt vare på meg siden da. Han har gjort så mye godt for meg, og jeg er så heldig.

Hva ser du frem til?

Jeg ser frem til å bli en familie. Jeg ser frem til å møte den lille jenta vår, holde henne, være nær henne og bare se henne. Jeg ser frem til en ny hverdag, selv om det kommer til å bli helt endret. Jeg ser frem til at jeg og Filip skal bli foreldre. Ah det er rart å si, foreldre, men ja det skjer jo. Det er spennende og noe helt nytt og jeg bare gleder meg til alt som kommer til å skje. Å være en familie.

Gleder du deg til babyen kommer?

Ja, jeg gjør virkelig det. Selv om jeg også gruer meg litt, jeg gru-gleder meg. Heheh. Det kommer til å bli godt å ha henne ut, da jeg begynner å bli ganske så sliten, da det er tungt i kroppen og jeg får ikke god nok søvn.

Hva gleder du deg mest til med å bli mamma?

Jeg gleder meg mest til å bli kjent med datteren min. Jeg vet ikke mye om det å være mamma, men jeg vet at det er en helt ny kjærlighet og følelse som kommer med babyen.

Hvor er tskjorta fra?           

Den er fra ASOS. Bare elsker den jeg å!

Var babyen planlagt?

Ja, det var en godt planlagt baby. Jeg og Filip hadde snakket mye om det og at vi var veldig klare for et nytt steg og kapitel. Vi hadde vært sammen i to år før vi bestemte oss for å begynne å snakke om det. Selvfølgelig hadde vi nevnt til hverandre at vi ville ha barn i framtiden osv, men verken jeg eller han ville begynne å stifte familie før vi kjente hverandre godt og visste hvem vi var sammen. Nå kjenner vi hverandre rett gjennom, vel nesten i hvert fall. Og det kjentes naturlig ut, og det er godt at vi skal ha barn sammen.

Har du og kjæresten vært sammen lenge?

Nå har vi vel vært sammen to år og ni måneder ca. Snart tre år nå.

Hva synes du om presset om å være perfekt mor og perfekt gravid?

Jeg synes det er alt for mye press. Sosiale medier er FULL av perfekte bilder av en perfekt hverdag, og perfekt gravidmage og kropp. Det er utrolig hvor perfekt alle absolutt må være, jeg skjønner ikke hvorfor vi bare kan si at nei, i dag er ikke mammalivet eller gravid livet perfekt og supert. Det å virke perfekt hele tiden må være slitsomt, da jeg er sikker på at det ikke er enkelt å ta vare på en eller flere barn, og trene og spise sunt hele tiden og jobbe og blogge og poste på instragram samtidig. Det blir lagt opp til uoppnåelige mål og maler for oss som er nybakte mødre som bare vil vite at det er lov å si at det ikke er alltid en dans på roser.

Ønsker du og typen flere barn?

Ja, det har vi også snakket om og vi ønsker et barn til. Men akkurat nå vil vi først møte lille jenta vår og nyte de første årene med henne. Så vi har det ikke travelt der i hvert fall.

Hva gjør dere for å kose dere og ta vare på hverandre?

Akkurat nå er det veldig mye som skjer og vi har faktisk ikke rukket å være sammen så mye. Filip har nettopp startet i ny jobb, der han trives så godt og han jobber en god del. Men de gangene vi får glemt unna hverdagen litt, prøver vi å bare tenne lys, sette på en film og spise noe godt og kose oss sammen på sofaen eller å se film i sengen. Ellers så kan vi spandere på oss en kinotur eller bare kjøre oss en tur også.

En ting vi alltid gjør i hverdagen er å minne på hverandre at man ikke er glemt selv om det er stress. Ved å gi et kyss når man våkner, gi en god klem, pjuske og bare vise små tegn selv om hverdagen tar på.

Har du hatt mye bekymringer og tanker under graviditeten?

Ja, uff, alt for mye! Har skrevet en god del om det i tidligere innlegg, da jeg har snakket om mine tanker rundt fødsel og redselen min der. Jeg har også vært mye plaget med vonde tanker og dårlige tanker om meg selv og kroppen min under den utviklingen den har gått gjennom så langt.

-Anniken <3






  • Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 år, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Følg meg på Instragram: @Annieetondel Lik bloggen på Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta