Baby i hus? (anniitondel) hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Baby i hus?

Baby i hus?

Heija!

N er det lenge siden jeg skrev her men, vel som overskriften sier s ja, babyen er i hus. Hverdagen er snudd om og ting er ikke like lett f tid til enn fr. Som for eksempel skrive et blogg innlegg. Akkurat n ligger lille nurket sover s da m jeg nesten ta sjangsen mens jeg har den. 
Jeg tenkte bare fortelle snn lett om fdselen og slikt. Hva jeg gikk gjennom og hvordan det gikk for meg er ikke eg fasit svar p hvordan det kan g. Men jeg skal fortelle litt. M g tre uker tilbake for finne ut akkurat nr ting begynte skje. Det var tirsdag den 29 mai at jeg hadde mitt frste tegn. Vi var p pasta middag hos mine foreldre og jeg gikk p do fr maten og merket at det var noe annerledes. Slimproppen hadde gtt da. Men det visste jeg ikke da, selv om jeg hadde en mistanke. Vi satt ute p plattingen i finvret og bare snakket om det ble mai barn eller ikke da det bare var igjen to dager av mai. Resten av kvelden gikk rolig for seg, og det var det som bekymret meg. Lille pia i magen var s rolig. Ikke som hun brukte vre. S vi dro ned p sykehuset og fikk sjekket aktivitet. Alt var fint og normalt, hun hadde det fint. Jordmor der spurte om jeg kjente noen rier, da tydeligvis hadde jeg begynt f sm rier. Jeg kjente ikke mye, bare smtt. S vi dro hjem og vi la oss som normalt. Morgenen etter var jeg litt trist for jeg flte jeg hadde igjen, sovet bort riene. Men de begynte igjen. Og vannet mitt gikk rett etter jeg hadde tatt en dusj. Hvertfall en del av det. S igjen var det ture ned til sykehuset for en sjekk og der eskalerte det fort. Fra sm rier, til mer og mer kraftige og til mer og mer vannavgang. Det endte opp med at vi ble vrende p sykehuset og selve fdselen ble satt igang rundt kl halv fire. Da begynte jeg f veldig kraftige og vonde rier. Jeg slet meg gjennom nesten et halvt dgn med smertefulle rier helt til jeg fikk epidural som var som en gave. Flte meg nesten litt hy litt etter det hadde funket, da det var s utrolig godt f slippe smertene. Riene var veldig tette og kraftige men jeg satt og kjente ingenting. Selv om de mtte ke dosen litt etterhvert da riene ble for kraftige. Helt til trykkeperioden s kjente jeg ingenting. Og jeg synes ikke trykkeperioden var s vondt som jeg hadde sett for meg i hodet mitt. Alt sammen gikk ganske bra og kl 14.53 den 31.05. 2018 kom lille Thea Johanne til verden. Jeg og filip storgrt da hun var ut og hun ble lagt p brystet mitt. Det var virkelig et yeblikk jeg aldri kommer til glemme. Rett og slett nydelig. 
Etter fdselen var vrst synes jeg. Jeg fikk feber under fdselen og ble da satt p penecillin kur i to dgn. S i tillegg til ha vondt og ikke kunne g, var jeg lenket til en pose med medisiner og ikke kunne komme emg ut av senga. Jeg fikk ikke til hjelpe til med babisen det frste dgnet. Jeg mtte se p Filip slite og ta vare p henne. Jeg fikk heller ikke til ammingen p sykehuset. S det ble tillegg der. Selv om jeg mtte g langt inn i meg selv for si at jeg ikke klarte ammingen. Det var tungt og hardt og dela meg nesten. Dagene p barsel var tffe, og jeg grt s mye. Vi var innestengt p et bittelite rom i tre dager. Jeg var nesten ubevegelig og filip mtte ta mesteparten av jobben. Det var tungt, virkelig. For jeg flte at jeg ikke var noe god mor. At jeg ikke fikk den kontakten med henne som jeg egentlig ville. Det som var bra var jordmdrene! De er rett og slett gull verdt. Bde under fdselen og etterp. De hjelper deg med alt,forteller deg hva du som nybakt mamma trenger hre. Trst, hjelp og bare snillhet. Jeg vil bare si tusen takk for all deres hjelp.
N er lille jenta vr snart tre uker. Det er sykt tenke p. Hun har blitt s stor, og hun vokser og utvikler seg utrolig mye. Hun har blitt mye fyldigere i ansiktet og litt av trekkene kommer fram. Hun ligner s mye p Filip, hehe. Hun er virkelig det skjnneste som finnes. Selv om hun er litt vanskelig. Hun har mye magesmerter frykter vi. Men vi prver godt f hun til rape og gulpe og f ut luft. Det er klart av og til at hun sliter med magesmertene og det gjr vondt i mamma hjertet at jeg ikke klarer hjelpe henne mer enn det jeg kan. 

Det vre mor er hardt. Det vre forelder til et nyfdt barn er hardt. Det er virkelig ikke en dans p roser og vi har det tft av og til. Vi vet jo hva vi har gtt med p, men det betyr ikke at vi alltid har en god dag eller natt. Det vre forelder krever utrolig mye av oss. Null svn,ingen forstelse. Thea har hatt forstoppelse som vi ikke forsto frst, noe som gjorde henne til en skrike baby. Nr hun skrek nesten hele tiden og ikke sov p flere dager var det tft. Jeg kjenner jeg blir lei meg nr jeg ikke fr til hjelpe henne bra nok. Jeg fler meg som en drlig mor av og til. Spesielt nr jeg blir lei og sur. Da fler jeg meg helt forjvlig. Jeg vet at hun kan ikke kommunisere annerledes,men det er slitsomt. Er det greit fle seg lei av og til? Gjr det meg til en drlig mor?

-anniken






  • Kommenter her
    Tilkomstgruppen
    Design og koding: Ina Anjuta
    anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 r, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Flg meg p Instragram: @Annieetondel Lik bloggen p Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta