anniitondel - hits
Hjem Add Om meg Kontakt

0

Heija!

Håper alle sammen hadde en super valentinsdag, enten med kjæreste, venner eller bare en kosekveld alene. Jeg personlig synes den dagen legger unødig mye press på par til å være perfekte. Jeg fikk så mange snap, med bilder av lys, perfekt kosemiddag, blomster og kyssing. Ja, greit, jeg og hadde en god dag med samboeren, men jeg trenger ikke å sende mange kyssebilder av meg og han til alle sammen. For meg handler det mer om å bare være med han, kose meg og bruke litt ekstra tid på hverandre.

Jeg og Filip gikk oss en superkoselig tur i skogen, ved Granåsen.  Der tente vi bål, satte oss i en koselig liten krok for oss selv, spiste pølse og kjeks og sjokolade. Været var ikke helt perfekt, men det var oppholds og vi fikk varmet oss på bålet som vi strevde litt med, haha. Vi hadde tenkt å ta med ved, men vi bestemte oss for å bare bruke det vi fant. Tror vi skinnet nesten alle trærne i nærheten, uff. Men det var veldig koselig og utrolig godt å komme seg ut i naturen litt, få litt frisk luft.  Først hadde vi jo tenkt oss opp mot vassfjellet, ved loddbekken, men så er det jo umulig å parkere og komme seg opp dit. Vi prøvde å kjøre opp den siste bakken, men bilen ville rett og slett ikke. Stoppet halvveis opp og spølet med hjulene og jeg måtte bare rygge meg ned igjen. Etter skuffelsen der så husket vi på Granåsen, der vi hadde gått tur med familien min tidligere i fjor høst. Det er veldig mange fine stier opp der, både til skog og innsjø. Anbefaler virkelig å gå der om du bor i Trondheim! Resten av dagen, gikk til å bare ta det med ro. Jeg blir veldig fort sliten akkurat nå og da er det bare godt å slappe av. Spiste middag og dro ut en liten tur, så ble det hjemme og tenne litt lys, og spise noe godt og se på film. For meg var dagen helt perfekt. Jeg elsker Filip veldig høyt og bare det å ha det godt med han, er den beste gaven jeg kan få.

I går var det endelig tiden for ny time med jordmor, og det trengte jeg virkelig. Det var mye jeg hadde på hjertet og noe fikk jeg sagt. Hun er veldig flink, og hun bryr seg virkelig om at jeg skal ha det bra. Jeg skal gå til jordmor nå hver andre uke, da jeg har en del historie med psykisk helse og at jeg trenger virkelig å få litt ekstra oppfølging. Dessverre ble det ikke helt nok tid i går til å gå gjennom alt jeg lurte på , men det er godt å vite at det ikke er alt for lenge til neste gang. Pluss jeg kan bare ringe, eller sende mail om det er noe som virkelig plager meg. Det begynner virkelig å ta på med alle hormonene nå og jeg er ikke verdens beste til å håndtere de bra, så å kunne få gått til henne og snakket ut litt, hjelper MYE. Jeg kjenner bare jeg fikk ut litt i går, selv om det ikke var alt for mye, men bare det var ekstremt godt.

Alt var også helt normalt med babyen, hjerteslagene var fine, veksten er god og det var ikke noe galt med prøvene. Alltid like godt å høre at hun har det bra inne i magen. Jeg har jo begynt å bli mer og mer sulten, så jeg hadde jo lagt på meg litt siden siste veiing. Men jeg har ikke vokst så all verden, men det handler litt om kroppsfasongen min og hva jeg veide før jeg ble gravid osv. Jeg bekymrer meg ikke like mye nå som før, fordi jeg ser jo og merker ganske godt at hun blir større. Spesielt på bekkenet merker jeg det, det stikker og gnisser og gjør mye vondt til tider. Heldigvis får jeg også hjelp til dette på fysioen. Tre måneder til ca, med dette så er det over. Kjenner jeg allerede gleder meg til hun er ute, og jeg kan ha henne i armene mine i stedet. Pluss at det kommer til å bli godt å kunne få bevege seg litt lettere, etter en stund så klart, ikke med en gang etter fødsel. Men jeg må ærlig si at jeg kommer til å kjempe hardt for å få tilbake, eller i hvert fall prøve å få tilbake kroppen og formen.

-Anniken <3

  • 0

    Heija

    Da er jeg kommet til uke 26 og det er bare ca 3 måneder igjen til lille jenta kommer! Ahhh! Dette går så fort, fortere enn jeg hadde forestilt meg. Det er mye endringer i kroppen, både mage og sinn, hender og føtter. Jenta begynner å bli tyngere og kroppen begynner å kjenne det. Det er blitt mye vondere nå, til ryggen, bekkenet og halebeinet. Jeg har måttet begynt hos fysioterapi på grunn av dette, og for at ting ikke skal bli enda verre. Det som gjør medt vondt er rygg og bekken, det er slitsomt å snu seg på natten og reise seg fra sofaen. Noe som jeg tok så forgjeves, haha. Hver gang jeg snur meg om natten bruker jeg en god del tid. Det stikker på fremsiden av bekkenet og i halebeinet, som slår meg ut av og til. Jeg må snu meg i etapper, slik at ikke alt gjør så vondt med en gang. Heldigvis har jeg en pute jeg sverger til. Doomoo gravid og amme pute! Den er C- formet, slik at både bryst, mage og føtter kan hvile og støtte seg mot den. Og uten den ville ikke natten vært søvnfull i det hele tatt. Den hindrer mye smerte , og lar kroppen få fred, så mye fred den kan få akkurat nå.


    Fysioterapien begynte jeg med først i forrige uke, og det var veldig godt. Det å bare få litt hjelp om hvordan å lindre var betryggende. Jeg fikk noen basic øvelser til hjemmelekse, som jeg skal gjøre minst 3 ganger i uken til neste time. Noen gjorde litt vondt, men jeg skal bare ta det med ro ,bruke tid og "trene" i mitt tempo. Det var svært viktig fikk jeg beskjed om. Jeg må ta hensyn til kroppen og hva den trenger nå, helt til fødsel og en god tid etterpå.

    Babyen er nå over 30 cm og nærmer seg 1 kg ,om ikke der allerede. Hun er VELDIG aktiv. Selvfølgelig elsker hun å sparke og sprelle på natters tid eller akkurat når jeg skal legge meg. Men jeg setter utrolig pris på disse bevegelsene. Det er en av de beste tegnene som er, og at alt er bra.
    Mer som har endret seg er brystene, de er ømme og vel, lekker av og til. Ikke digg, men dette må jeg bli vant til. Hender begynner også å hovne opp av og til. Jeg hadde sykt vondt i håndleddet her om dagen, at jeg måtte surre bandasje rundt der for å støtte opp. Det skjedde helt plutselig, smerten var utholdelig og jeg var ute å kjørte akkurat når dette skjedde. Heldigvis var det ikke lagt til hjemme,men det var litt vanskelig. Jeg håper virkelig ikke jeg får mye slike smerter. Det gjør ting veldig vanskelig, spesielt når man skal kjøre og komme seg plasser.

    Med forbredelser har vi kommet oss ,vel ikke så alt for langt av gårde. Vi mangler en del klær og utstyr. Men jeg føler jeg sliter med å tenke på alt man trenger. Hva MÅ man ha i starten? Hva må vi ha av utstyr? Jeg trenger hjelp, med bare å fått vite hva vi må ha. Føler meg så uvitende og helt "noob" når det gjelder babyutstyr. Haha, flere som har følt det slikt?
    Det beste er vel at vi har satt opp sprinkel sengen, og når den kom opp ble jeg både glad og redd. Det begynner å nærme seg og jeg kjenner at nervene begynner å komme, wææ. Men alt kommer til å gå fint, det har jeg faktisk troen på.

    Nå blir det å dra til jordmor til uken og prate litt der. Så blir det mer trening og kanskje litt mer babyshopping også!

    -Anniken ❤

  • 0

    Heija!

    Alt for lenge siden sist! Jeg har hatt et par harde uker, både i hodet og i kroppen. Jeg har vært sliten av smerter i mage og bekken og alt for mye tanker som tar over. Det er mye som har skjedd, både flere besøk på sykehuset, fysioterapi og mye annet. Jeg hadde bekymringer om lite bevegelse i magen, og at det var noe galt. Det var en ekkel følelse å kjenne på. Jeg begynte en dag å kjenne mindre spark og bevegelser enn det jeg hadde blitt vant til og da begynte også hodet å gå på overtid. Jeg tenkte og grublet og det var virkelig ikke bra for meg. Jeg slet meg ut psykisk ved å over bekymre meg og ikke gå til legen med en gang. Noe jeg bør være flinkere til. Å si fra om når jeg har det vondt og faktisk kjenner at det er noe som ikke stemmer. Og så ringe legen å få det evt sjekket, for tro meg, det hjelper ikke å sitte å være sta! Heldigvis så kom jeg meg over min vranghet og tok meg sammen og ringte til føden. Der ble jeg tatt inn med en gang og jordmor der fikk sjekket om alt var bra. Noe det var,og jeg hadde slitt meg ut forgjeves. Er det noe jeg angrer på så er det dette. Jeg vil bli så mye flinkere til å innse at jeg faktisk er i en sårbar stilling og må tenke på flere enn meg selv. Jeg har faktisk et liv til i meg og jeg har et stort ansvar. Etter dette var det en del andre ting som gjorde ting vanskelig og jeg hadde også smerter som ikke gjorde ting lettere. Men det som skjedde så var at jeg kastet opp blod. Så jeg ringte legen med en gang og fikk komme inn der med en gang. Der ble jeg raskt undersøkt og de lyttet på magen. Jeg ble så sendt på sykehuset for innleggelse og var der i flere timer. Jeg ble poket i og stukket i flere ganger. De stakk etter blod på flere steder på begge armene mine og det var virkelig ikke godt. Det gjorde meg sykt svimmel og ekkel,hadde ikke rukket å få i meg noe mye å spise. Så etter timesvis med venting og stikking fikk jeg dra hjem, uten å vite hva som var galt. Mest sannsynlig bare sår i halsen. Jaja.

    Til noe som er bra så er det at vi har satt opp sprinkel senga, passet perfekt inne på rommet vårt og det var litt godt og litt skremmende. Det begynner virkelig å nærme seg nå!! Wææ, bare 3 og en halv måned igjen ca. Jeg må si jeg gleder meg og gruer meg. Det er mye forandringer som skjer og det er mye som kommer til å endres, men jeg gleder meg også til lille jenta vår er her. Jeg gleder meg utrolig mye til å dulle med henne og ta vare på henne.

    Har de siste ukene også vært en del med familien, gå turer og feire bursdager. Er det noe som løfter humøret så er der de. Jeg elsker å være med de. Uten de vet jeg ikke helt hva jeg hadde gjort. Vi har vært å matet endene på Øya her i Trondheim og det er bare så gøy! Forrige helg hadde vi med oss et brød og jeg gikk fram til vannkanten og løftet det opp. Vi skulle gå litt videre til der alle endene samles og jeg fikk alle som svømte ved vannkanten til å snu og følge etter meg, haha. Det var utrolig gøy. Alle endene bare snudde når de så brødet og var helt ville når vi ført begynte å mate de. Vi var ned å matet de idag å men var tydelig mette idag. Ikke like engasjerte, hahaha. Men fortsatt såå søte!

    Jeg kommer meg et innlegg ganske snart om litt mer oppdatering om graviditeten og forbredelsene til lille jenta kommer!

    -Anniken <3

  • anniitondel

    Mitt navn er Anniken og er 22 år, kommer fra Trondheim. Jeg er ei blid og positiv jente, som er opptatt av helse og kropp. Det jeg vil dele med dere er min hverdag og min nye reise, graviditeten min. Følg meg på Instragram: @Annieetondel Lik bloggen på Facebook : https://www.facebook.com/annitondel/

    Kategorier

    Arkiv

    Siste innlegg

    Design og koding: Ina Anjuta